Høna, kyllingen og kalkunen trenger karbohydrater, fett, proteiner, mineraler, vitaminer, fiber, vann og stein til kråsen. Fôret kan settes sammen på mange måter, og Felleskjøpets eksperter på fôr og fôring hos Felleskjøpet Fôrutvikling ser på mange ulike råvarer som kan tilfredsstille ønsker om gode og rimelige fôr med en høy andel norske råvarer. Felles for disse råvarene er at det trengs en kombinasjon av forretningsutvikling, fôrfaglig og næringspolitisk arbeid for å komme i mål. Og målet er alltid god økonomi for bonden.
Vi mangler proteinråvarer
Franciska Steinhoff, utviklingssjef for fjørfefôr hos Felleskjøpet Fôrutvikling, har store forventninger til prosjektene der man tester om det er mulig å utvikle kyllingfôr som i stor grad baserer seg på norske kornråvarer.
– Kun seks prosent av proteinråvarer i kraftfôr til fjørfe i Norge er norske. Til sammenlikning er dekningen 75 prosent når det gjelder korn og karbohydrater. Mye av dagens fjørfeforskning dreier seg derfor om å finne gode proteinalternativer, påpeker Steinhoff og legger til at bygg har fått et ufortjent dårlig rykte i fjørfemiljøet.
Mye verdifullt fiskeråstoff blir dumpa
Algekalk fra Risøyrenna utenfor Andøya ble i fjor tatt i bruk som bufferstoff i Felleskjøpets fôr til drøvtyggere. Da var Felleskjøpet Fôrutvikling aktivt med. Aktuelle råvarer fra havet kan i tillegg til disse mineralske også være både vegetabilske og animalske. Da peker avskjær fra fiskeindustrien seg spesielt ut. I produksjonen av laks og hvit fisk er det henholdsvis ca 30 og 40 prosent avskjær. I bruken av flytende råvarer fra fiskeindustrien er det utfordringer knyttet til holdbarhet og tørkekostnader, om råvarene kan syrnes eller om de må tørkes ned. Men mulighetene er også store. Mer fisk i fôret gir rom for mer norsk korn, siden proteinene i fisken har en sammensetning av aminosyrer som passer bedre til fjørfe og andre husdyr enn proteiner fra raps eller soya.
Mengdene av dette råstoffet er store, men usikre, siden en stor grad av foredlingen foregår til havs, og både avskjær og mindreverdig fangst blir dumpa. Gorm Sanson mener det er snakk om fra 150.000 tonn, og kanskje så mye som en million tonn interessant råstoff som ikke blir utnytta. Bruken av råstoff fra fiskeindustrien omfattes både av forbudet mot bruk av kjøttbeinmel i drøvtyggerfôr, som gjør logistikken i fôrfabrikkene vanskeligere, og kvoteregelverket i fiskeindustrien, som burde vært endra for å ta vare på mat- og fôrressursene og unngå dumping på havet.
Kjøttbeinmjølet må diskuteres
Gorm Sanson er opptatt av at husdyrproduksjonene går glipp av store og verdifulle fôrressurser på grunn av at restriksjonene rundt bruk av kjøttbeinmel er altfor strenge. Han sammenligner risikovurderingene rundt korona og økonomiske konsekvenser med ca. 18 millioner døde i verden med totalt 233 dødsfall etter kugalskapen i Storbritannia på slutten av 80-tallet. – Den største verdien ligger i kjøttbeinmjøl fra drøvtyggere, som utgjør det største volumet. Vi kan bruke kjøttbeinmjøl fra gris og fjørfe, så lenge man holder artsbarrieren, og ikke fôrer gris med gris og kylling med kylling. Men her er grenseverdiene for hvor mye feil DNA det kan være i ferdig fôr så strenge og praktiseringen av regelverket slik at det ikke er forenelig med rutinene i en kraftfôrfabrikk, sier han og viser til reglene for destruksjonsfett, hvor grenseverdier og praktisering er mer fornuftige.
Insekter og gjær kan produsere verdifullt protein
Gjennom Foods of Norway er det vist at insekter og gjær kan produsere verdifullt protein. Soldatfluelarver kan produsere mye protein på verdiløst matavfall og kompost. Men lovverket fra EU vil definere disse insektene som husdyr, og de må da ha fullverdige fôrråvarer som i stor grad konkurrerer med råvarer til husdyrfôret. Samme krav stilles det ikke til gjærceller, som kan produsere protein på grunnlag av karbohydrater fra skogen. Felleskjøpet Fôrutvikling har vært involvert i utprøvingen av råstoffet, som har vist gode resultater på smågris. Men hittil har ikke økonomien i bioreaktorene vært gode nok til at man har kunnet realisere et prosjekt.
Enzymer gir plass til bygg i fjørfefôret
Fjørfe har en kortere fordøyelseskanal enn gris og drøvtyggere, og de har derfor nytte av råvarer med god fordøyelighet, som norsk fôrhvete og importert mais. Det brukes mye havre i mange ulike fjørfefôr, men bygg har tradisjonelt vært mindre brukt. Flere feltforsøk med bygg i fjørfefôret som Felleskjøpet Fôrutvikling har gjennomført i samarbeid med NMBU på Ås har vist at bygg også gir gode resultater på slaktekylling. Enzymer tilsatt fôret gjør at stivelse og andre karbohydrater som fiberfraksjonen brytes ned i løpet av normal tid. Bygg er aktuelt fordi at bedre avlinger og enkel dyrking har gjort at mange kornprodusenter velger å produsere bygg i stedet av fôrhvete og havre. Økt norsk andel av norsk korn gir også en mulighet til å redusere CO2-avtrykket i fjørfeproduksjonen.
Felleskjøpet Fôrutvikling har tidligere introdusert enzymet fytase i kraftfôr til enmaga dyr for å øke utnyttelsen av fosfor i råvarene og reduserer behovet for tilsetting av fosfor fra ikke fornybare kilder.
Viktig fagmiljø
Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF) er Norges ledende utviklingsmiljø for kraftfôr. Selskapet ble etablert i 1992, og det har levert produktutvikling og innovasjoner til Felleskjøpene og norsk landbruk i 30 år. FKF bidrar til at forskningsresultater raskt kommer bøndene til nytte.
- Felleskjøpet var først i Norge med bruk av organiske syrer i svinefôr.
- Felleskjøpet bidro sterkt til vellykket utfasing av koksidiostatika i norsk slaktekyllingproduksjon, her er Norge sin tilnærming fremdeles unik i verden.
- Felleskjøpet har vært og er en pioner på bruk av enzymer og aminosyrer. I 2021 har Felleskjøpet Fôrutvikling testa ut et nytt fôrtilskudd som er forventa å bli kommersielt tilgjengelig etter hvert. Tilskuddet kan gi økt plass for norsk korn og redusere behovet for importert protein.
- Felleskjøpet lanserte Formel Profet som var et sterkt bidrag til at smørkrisa i 2011 kunne avblåses.
- Felleskjøpet har utviklet Champion Gull til hest – et fôr for prestasjonshest basert på unik produksjonsprosess.
- I Labb hundefôr ble det i 2020 tatt i bruk nye råvarer basert på restråstoff fra kylling og eggeskall som mineralkilde.
Felleskjøpet Fôrutvikling er en attraktiv og aktiv samarbeidspartner i veldig mange forskningsprosjekt. Vår kompetanse bidrar til at forskning blir næringsretta og at kunnskap raskt kan settes ut i livet.
Selskapet har tilhold i Trondheim og er samlokalisert med Felleskjøpet Agri sin kraftfôrfabrikk på Skansen.
Felleskjøpet Fôrutvikling er eid av Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder. Utviklingsarbeidet skjer i tett samarbeid med eierne og med ulike kunnskapsmiljø i Norge og Europa. Leverandører av tilskuddsfôr og råvarer generelt er også viktige samarbeidspartnere i Felleskjøpets utviklingsarbeid på kraftfôr.
GÅR I DYBDEN: Utviklingssjef fjørfe Franciska Steinhoff, spesialveterinær Gorm Sanson og produktutvikler Ana Cruz tenker maritimt, men de bruker ikke ubåten i bakgrunnen når de går i dybden på norsk fjørfefôr. Foto: Kari Ljøkjel
