11.02.2022 | Ann-Lisbeth Lieng, Felleskjøpet Agri Margareth Opheim, Felleskjøpet Fôrutvikling

De nye tilrådningene er bedre tilpasset nye behovsnormer og dagens grovfôrkvalitet. Vi ser muligheter for å spare råvarekostnader ved å redusere inngangen av protein i kraftfôret, og samtidig oppnå minst like god tilvekst og slaktekvalitet i storfekjøttproduksjonen. Felleskjøpet relanserer en kjent og kjær serie med nye navn og nytt innhold.

Formel Biff 2+, Formel Biff 4+ og Formel Biff 6+

Det nye sortimentet skal gjøre det enklere å velge riktig kraftfôr til oksene på den enkelte gård. Ved å vurdere tilgjengelige innsatsfaktorer opp mot målsetninger for produksjonen kan en bestemme en god strategi for fôringa. Generelt vil rase og tilvekstpotensiale virke inn, men også tilgang og kvalitet på grovfôr, ønsket tilvekst og rutiner i fjøset bør vurderes.

Formel Biff 2+ anbefales til NRF og lette raser som Aberdeen Angus og Hereford i mengder fra 2 kg per dag. Formel Biff 2+ passer veldig godt sammen med godt grovfôr og gir dekning av vitaminer og mineraler fra 2 kg kraftfôr per dyr/dag.

Formel Biff 4+ anbefales spesielt til tunge kjøttferaser som Charolais, Limousin og Simmental i mengder fra 4 kg per dag. Mengde kraftfôr bestemmes av grovfôrkvaliteten og ønsket tilvekst. Formel Biff 4+ egner seg også godt til NRF og krysninger.

Formel Biff 6+ anbefales når en skal gi mer enn 6 kg kraftfôr per dag. Det kan være i situasjoner med tunge kjøttferaser der vombelastningen blir for stor ved bruk av Formel Biff 4+. Formel Biff 6+ kan brukes i fri tilgang, men følg da nøye med på gjødselkonsistens. Ved fri tilgang er det viktig at det virkelig er fri tilgang, og at det aldri går tomt. Formel Biff 6+ anbefales til NRF og lette raser kun ved grovfôrmangel.

Svarer ut trender i markedet

Økt krav til råvaresammensetning, presisjonsfôring og optimalisering er trender i landbruket, samtidig som produksjonsresultater opprettholdes eller forbedres. Sterkere søkelys på grovfôrproduksjon til drøvtyggere de siste årene og bedre datagrunnlag fra grovfôranalyser viser tydelig potensiale for høgere norskandel i den totale rasjonen til drøvtyggere med økt innhold av energi og protein fra grovfôret. Dette kommer bonden til gode med mulighet for lågere fôrkostnader på kraftfôr – både i form av muligheter for framfôring med lågere kraftfôrandel, og sammensetningen av kraftfôret. Med gode erfaringer fra praktiske tester og faglige vurderinger har vi en mulighet til å utnytte potensialet i grovfôret og å justere ned proteinnivået i kraftfôret til okser uten reduserte produksjonsresultater. Dette stiller klare krav til grovfôrkvaliteten, men gir også mulighet for redusert bruk av protein i kraftfôret. Dette reduserer virkningen av de økte råvareprisene og kommer dermed produsenten til gode.

Bedre grunnlag for vurdering av behovsnormer i storfekjøttproduksjonen

Grunnlaget for modellering av behovsnormene for dyr i storfekjøttproduksjon endres over tid. Større datagrunnlag, bedre verktøy for behandling av data og flere analyser danner grunnlaget for oppdaterte behovsnormer og tilvekstmodelleringer. Ulike deler av verden har ulike produksjonsforutsetninger og vi i Felleskjøpet er opptatt av å bruke sammenlignbare data som grunnlag for våre vurderinger av behov og respons i storfekjøttproduksjonen. De franske normene for behov og respons ble oppdaterte i 2018 og ligger til grunn for justeringer av behovsnormer som brukes i dag. Sammen med bedre tilpasning til ulike grovfôrkvaliteter kan vi bidra til å holde kraftfôrkostnadene nede. Dette vil ha stor betydning for produsenter som har god grovfôrkvalitet med proteininnhold over 120 gram pr kg tørrstoff og høg AAT-verdi, som kan velge et kraftfôr med redusert protein og AAT-verdi og likevel dekke dyras behov. Dette har ført til tydeligere anbefalinger rundt kraftfôrvalg til ulike grovfôrkvaliteter, og det er lettere å treffe mer presist med totalrasjonen uten å sløse med kostbart protein.

Erfaringer fra testfôring på Staur og Angusgården gjennom de siste åra viser at det er fullt mulig å oppnå høg tilvekst og god slaktekvalitet med høg norskandel og reduserte proteinnivå.

Råvarepriser

De siste årene har det vært relativt stabile priser på råvarer til kraftfôr. Det meste av protein- og fettråvarer, vitaminer og mineraler må importeres, siden vi produserer lite av dette i Norge. Situasjonen i løpet av det siste året snudd. Råvareprisene påvirkes nå sterkt av kostnader på innsatsfaktorer til produksjon av råvarer, og priser på for eksempel energi har økt kraftig fra høsten 2021. I tillegg er råvaretilgang og priser på disse preget av at flere store, folkerike nasjoner bygger opp beredskapslager og profesjonaliserer egen husdyrproduksjon. Politisk ustabilitet i verdens store landbruksområder har også bidra til økning av råvarepriser på verdensmarkedet.

Kraftfôrleverandørenes varslede prisøkning er allerede en realitet, og det er viktigere enn noen gang å at du optimaliserer fôringsstrategien i din besetning for å styrke økonomien. Mer nøyaktige behovsnormer gjør at vi kan tilpasse kraftfôret med mindre sikkerhetsmargin, og sammen med spisset rådgivning skal dette komme bonden til nytte.

Historisk sett har verdensmarkedsprisen på protein vært på et nivå der det har vært uproblematisk å fylle oksens proteinbehov med noe sikkerhetsmargin uten at kraftfôrprisene har økt betydelig. Dette er i ferd med å endre seg, og det er nødvendig å gjøre grep som krever mer av både kraftfôrprodusenten og bonden. Med høge gjødselpriser og mulig svakere gjødsling for neste vekstsesong, kan dette påvirke både avlingsstørrelse og kjemisk innhold i grovfôret. En høg og god avling krever tilstrekkelig gjødsling– og kan potensielt gi en lavere kraftfôrregning. Dagens dilemma er hvor blir kostnaden minst? I dagens kostnadsbilde på både gjødsel og råvarer til kraftfôr er det vanskelig å komme med en sikker konklusjon.

Klarer vi å spare 10 millioner i året for norske storfekjøttprodusenter?

Gevinsten av mer presisjon i fôringa av okser og bedre tilpasning til dagens grovfôrkvalitet er sparte råvarekostnader. Målet for 2022 er å spare over 10 millioner kroner i råvarekostnader, og samtidig ha minst like god tilvekst og slaktekvalitet. Den som produserer godt grovfôr vil spare kostnader. For å nå målet må kraftfôret passe bedre sammen med dagens grovfôrkvalitet slik at vi får en ernæringsmessig og økonomisk effektiv totalrasjon. Det får dere nå med den nye Formel Biff serien.