I 42 år har lamminga vært den travleste perioden på året for sauebonde Ole Johan Kolseth på småbruket Kirkevang på Vinstra. Da tilbringer han gladelig nesten alle døgnets timer blant nybakte mødre, spretne lam og fostervann. Nå som han har fått orden på fôringa, vet han at de de levendefødte lammene etter all sannsynlighet vil vokse opp og få en sommer på fjellbeite før de sendes til slakt. Slik har det ikke alltid vært. De første åra Ole Johan hadde sau, kunne han miste ti-femten lam på vårbeite.

- Det kunne være store, flotte lam som plutselig bare lå der døde. Det var fortvilende og ikke særlig god butikk, sier sauebonden.

Mineralmangel

Ole Johan obduserte aldri dyra for å finne årsaken, men konkluderte sammen med sine rådgivere med at årsaken måtte være mineralmangel.

- Mineraler og vitaminer er helt essensielt for dyra. Hvis de får lite eller ikke noe kraftfôr, trenger de mineraltilskudd for å fungere, sier salgskonsulent på drøvtyggerfôr, Øystein Slåen. Han forteller at makromineraler som kalsium, fosfor og magnesium er viktig for oppbygging av skjelett, nerve- og muskelfunksjon. Makromineralene har en viktig funksjon for muskulatur i fordøyelsessystemet, hjertet, livmora og spenekanalene. I tillegg er disse mineralene viktige for fôrutnyttelse og appetitt, mjølkeproduksjon og motstand mot sjukdommer som mjølkefeber og graskrampen. Mikromineraler som sink, kopper og selen er først og fremst viktig for immunsystemet, men også for mastitt og ødem, tilbakeholdt etterbyrd, hud- og klauvsjukdommer, diare og muskeldegenerasjoner.

Allsidig tilskuddsfôr

En enkel tommelfingerregel sier at sauer som får under en halv kilo kraftfôr per dag, som regel har behov for mineraltilskudd. Det finnes mange ulike produkter på markedet og det er viktig å velge det rette.

- Mineralboluser er først og fremst kilde til mikromineraler. Saltsteiner er først og fremst en kilde til makromineralet natrium. Skal du ha full dekning av alle nødvendige mikro- og makronæringsstoffer, samt vitaminer må du velge et allsidig tilskuddsfôr med Total-stempel, forklarer rådgiveren.

Pluss Sau

Ole Johan Kolseth har valgt å bruke det allsidige tilskuddsfôret Pluss Sau i pulverform. Han gir alle dyra sine fri tilgang på dette tilskuddsfôret både når de står i fjøset om vinteren og på vår- og høstbeite.

- Etter at jeg begynte med dette, har problemene med døde lam på beite forsvunnet. Jeg hører enkelte mener mineralnæring er dyrt, men det er mye dyrere å få en besetning med dårlig helse og høy dødelighet, sier sauebonden. Han kunne valgt å sikre full tilgang på alle vitaminer og mineraler via kraftfôret, men synes ikke det er noe godt alternativ.

- Jeg har gode beiter både her nede i bygda og på fjellet. Søyene er i godt hold ved innsett, så de trenger ikke kraftfôr for å legge på seg. Sauen er en drøvtygger og jeg ønsker at mine dyr skal spise mest mulig grovfôr og beitegras og minst mulig kraftfôr. Å gi mineralene i form av tilskuddsfôr og ikke i form av kraftfôr, handler derfor også om hvordan jeg ønsker at norsk sauekjøtt skal produseres. Fra januar til mars får ingen av mine dyr kraftfôr i det hele tatt. Da er forbruket av tilskuddsfôr høyt, sier den erfarne sauebonden. Han legger imidlertid til at han ikke sparer på kraftfôret etter lamming og at han er glad for å ha en dyktig fosterteller, som gjør det lettere å lykkes med både adopsjoner og fôring fram mot lamming.

- Jeg trapper opp på kraftfôr slik at de som skal ha tvillinger står på én kilo Formel Sau ved lamming. De som venter trillinger eller flere lam står på 1,5 kilo ved lamming. I denne perioden får de kraftfôret fordelt på tre-fire måltider i døgnet. Vi er uansett i fjøset døgnet rundt, og det fungerer bedre med små enn store tildelinger, oppsummerer gårdbrukeren.

Serveres med salt

I fjøset har han snekret egne kasser med plass til tilskuddsfôr på den ene siden og saltstein på den andre siden. På beite har han bygget enkle fôrtroer med tak over til tilskuddsfôret. Også her plasseres tilskuddsfôret sammen med saltstein.

- På beite ser jeg at mora går til saltsteinen, mens lammene følger etter og forsyner seg av tilskuddsfôret ved siden av. Dyra ville nok spist en god del mer av tilskuddsfôret hvis de ikke også hadde saltstein tilgjengelig, så siden saltsteinen er rimeligere enn det allsidige tilskuddsfôret, reduseres kostnadene ved å gjøre det på denne måten, oppsummerer bonden. Regnskapet hans fra de siste åra viser at han totalt bruker 450 kilo allsidig tilskuddsfôr av typen Pluss Sau per år på besetningen som består av 80 vinterfôra søyer. Full mineral- og vitamindekning koster totalt 6000 kroner eller 75 kroner per dyr.

- Dette er en rimelig måte å sikre full mineraldekning på. Alternativet med å sikre full mineraldekning via kraftfôr, ville vært mye dyrere. Skulle han sørget for full mineraldekning via kraftfôret måtte søyer og påsettlam i snitt fått 400 gram om dagen gjennom vinteren. Med 80 søyer og en kraftfôrpris på rundt fire kroner kiloen, ville dette kostet han over 19000 kroner i året, oppsummerer Slåen. Han tror årsaken til at mange velger kraftfôr framfor fri tilgang på tilskuddsfôr, til tross for at dette er dyrere, er sammensatte.

- Hver gård er unik og alle har ulike forutsetninger. Hvis du har lite grovfôr eller søyer som er i dårlig hold ved innsett, trenger de kraftfôr også av andre årsaker. En del sier også at de sliter med å få sauene til å spise tilskuddsfôr og føler seg derfor tryggere på at dyra får i seg det de trenger, når de gir dem kraftfôr, sier salgskonsulenten.

Fri tilgang: Alle dyra får fri tilgang til både saltstein og tilskuddsfôr av typen Pluss Sau i pulverform både om vinteren og på beite. Å servere saltstein sammen med tilskuddsfôret fører til lavere forbruk av det allsidige tilskuddsfôret og reduserer dermed totalkostnaden.

Middels grovfôr

Ole Johan Kolseth har god tilgang på grovfôr. Han har aldri tatt fôranalyser, men regner med grovfôret er av middels kvalitet.

- Jeg kunne slått tidligere og fått bedre næringsinnhold i graset, men jeg synes det blir mye klin på strekkmetallet hvis grovfôret blir for næringsrikt. Med veldig godt grovfôr kunne jeg redusert mengden tilskuddsfôr til 30 gram om dagen, men hvordan skal man være sikker på at alle har fått i seg den mengden i praksis? Jeg synes det fungerer veldig bra å gi fri tilgang, sier bonden. Slåttemarka hans er bratt, men har fantastisk jordsmonn. Den leirholdige morenejorda sørget for at han fikk gode avlinger selv i tørkeåret 2018.

- Jeg høster bare en gang, men siden sauen både vårbeiter og høstbeiter på det samme arealet, blir enga i praksis høsta tre ganger, sier bonden. Fordi enga er så bratt, er det ikke aktuelt å legge om naturenga, men Kolseth er nøye med gjødsling og fjerning av ugras. Han gjødsler naturenga både før vårbeite, etter vårbeite og etter at han har slått. Graset slås med en 2,40 brei Kverneland slåmaskin uten stengelknekker, før det spres med rive og rakes sammen. Tilslutt kommer en rundballeentreprenør og høster grovfôret.

- Det finnes ikke noen fasit på hvordan sauen skal få i seg de mineralene og vitaminene den trenger. Man må alltid se grovfôrmengden, grovfôrkvaliteten og kraftfôrregimet under ett. Under Ole Johans forutsetninger fungerer et opplegg uten kraftfôr om vinteren og med fri tilgang til tilskuddsfôr åtte måneder i året veldig godt, både for sauen og for bonden, avslutter Slåen.

 

Økonomisk løsning: Salgskonsulent Øystein Slåen ser i regnskapet at Ole Johan har brukt 75 kroner per vinterfôra søye på allsidig tilskuddsfôr. Å sørge for mineraldekning via kraftfôr ville vært en mye dyrere løsning i Ole Johans tilfelle.