Overvintring
Det meldes nå om en del arealer der høstvekstene ikke har klart vinteren eller forholdene nå på våren har vært utslagsgivende. Variasjonene er store fra region til region. Noen melder om hele skifter som har gått ut. Andre om dråg og andre utsatte arealer som har dødd. Har hele eller store deler av arealet gått helt ut er beslutning enkel, men det er mange arealer det kan være vanskelig å vurdere hva som er riktig å gjøre nå tidlig på våren.
Skal, skal ikke?
Den desidert vanskeligste vurderingen på dette stadiet er om de svake plantene vil respondere tilstrekkelig på gjødsling og gi forventet avling. Det handler om minst fire forhold:
- Hvilke tiltak vil gi det beste dekningsbidraget?
- Vil jeg utover i vekstsesongen få utfordringer med ugras?
- Vil innsåing gi nedsatt effektivitet i treskinga og høyere tørkekostnader?
- Vil valgene jeg gjør virke negativt på skifteplanen (få følgekonsekvenser)?
Er du i tvil kjør ut gjødsel og vær litt tålmodig. Avvent plantenes utvikling til etter vårkornet er i bakken. Er du skikkelig i tvil så om arealet.
Arts- og sortsvalg der det må sås om
Leveringsbetingelser i Kornguiden gjelder. Det vil si at innblanding som overstiger 2 % vi gi kvalitetstrekk. Vår anbefaling er derfor å redusere risiko for innblanding ved å så om arealene på en slik måte at høstkornet og vårkorn kan treskes og leveres separat. Det vil si at de omsådde arealene må være så store og ha en slik arrondering at de er treskbare.
Tidlig vårhvete (Helmi) kan såes inn i høsthvete og bli modent omtrent samtidig. Vi har god tilgang på tidlighvete for salg.
Innblanding gir problemer på ulike måter. Dersom plantene har tilnærmet samme veksttid blir utfordringen trekk for innblanding. Er veksttida forskjellig vil en i tillegg få utfordringer med å velge riktig tresketidspunkt. Ulik modning i hvete kan gi redusert falltall. Variabel vannprosent i kornet ved tresking gir økte tørkekostnader.
Høstrug med innblanding av andre arter er en vare som er svært lite attraktiv for kraftfôrindustrien. Er åkeren av en slik karakter at innsåing med fare for innblanding blir resultatet, er vår anbefaling at hele arealet tas opp og sås på nytt.
Vårrughvete har svært lang veksttid og egner seg ikke til innsåing i høstrughvete. 6-rads bygg vil være et bedre alternativ, men igjen er det beste alternativet å så på en slik måte at høst- og vårkorn kan håndteres separat.
Gjødsling
Om våren trenger plantene i første rekke gjødsel med nitrogen og svovel. Både nitrat og sulfat vaskes raskt ut, det er derfor minimalt med plantetilgjengelig nitrogen og svovel. De andre plantenæringsstoffene henter høstkornet i stor grad fra jordas ressurser.
Første gjødsling bør være moderat. 7-8 kg N/daa er en god begynnelse enten det dreier seg om høsthvete, høstrug, rughvete eller høstbygg.
Jevn spredning av gjødsla er utrolig viktig. Det krever forberedelser. Riktig høyde over bakken (75 cm fra spredeorganet og ned til bakken), avvatring, rett hastighet på kraftoverføringa og rett kjørehastighet er grunnleggende. Still inn spredevinger etc. slik det står i spredetabellen for gjødseltypen du har valgt.
Neste gjødsling gjøres i overgangen fra busking til stråstrekking. Det er fra nå av det blir vesentlig forskjell på strategiene i mathvete, fôrhvete, rughvete, rug og høstbygg. Det er også herfra en kan dra nytte av variabel tildeling inne på skiftet.
Fôrkorn eller matkorn?
Ved omsåing / reparasjonssåing (vårkorn i høstkorn) anbefales fôrkornstrategi, da innblanding utgjør en risiko. Vår vurdering er at man bør søke volum med fôrkorn.
Ugrassprøyting
Før omsåing
Dersom høstkornet må såes om er det aktuelt å vurdere glyfosatsprøyting i forkant. Glyfosat er spesielt aktuelt ved direktesåing eller harving, både for å unngå innblanding i neste kultur og for å bekjempe balderbrå og tunrapp. Bruk 130 ml/daa Credit Xtreme eller 150ml /daa av Roundup Flex, da kan man jordarbeide/så etter 2 dager. Ved bruk av de rimeligere standardløsningene (Gallup Super/Roundup) brukes 200 ml og jordarbeiding/såing etter 4-5 dager. Ved pløying kan glyfosatbehandling sløyfes.
Ugrasbekjempelse i overvintret høstkorn:
Ved valg av plantevern bør en først vurdere om en har grasugras eller ikke! Er det sprøytet i fjor høst er det sannsynligvis lite ugras, kanskje bortsett fra stemor og rødtvetann. Er det derimot grasugras bør en velge et av midlene Hussar OD Plus, Atlantis OD (ikke høstbygg) eller Attribut Twin (kun høsthvete). Alle er gode mot tunrapp, men er markrapp et problem bør Atlantis OD velges. Sprøytetidspunkt er så snart veksten har kommet i gang om våren.
Husk temperaturkrav ved tidlig ugrassprøyting
2-frøblada ugras forekommer også som oftest. Da må det ofte litt bredere løsninger til enn de ovennevnte. Viktige hensyn å ta, i tillegg til ugrasflora, er preparatets temperaturkrav, og at en også i høstkorn bør tenke på en resistensstrategi/resistensbryter. Ved bekjempelse av grasugras med Atlantis vil Express Gold evt. Tripali være gode partnere med min temp på ca +5 Co, for å ta stemor og rødtvetann.
Er det utfordringer med ALS-resistent/mulig resistent balderbrå og/eller vassarve er Mustang Forte en god løsning. I motsetning til Ariane S, som krever min. +12 C, så har Mustang Forte effekt fra + 5 C. Ved valg av Mustang Forte, må en imidlertid ha god kontroll på vekstskifte og kommende kulturer, da f.eks. belgvekster ikke kan dyrkes på arealet før det har gått 2 år. En kan heller ikke selge halmen annet enn til forbrenning.
Høstraps
Balderbrå er også en utfordring i høstraps - her er Matrigon det anbefalte midlet. Også her skal temperaturen være +10 C og ingen nattefrost for å få ønska effekt. Husk å tilsette Mero.
