Overvintring
Arealene med høstvekster ser lovende ut de fleste steder. Variasjonene kan likevel være store, og det er fortsatt litt tidlig å «garantere» for en vellykket overvintring. Der hele eller mesteparten av skiftet har gått ut er valget av tiltak enkelt, men på arealer der det kun har gått ut en liten andel eller flekkvis kan det være vanskelig å vurdere hva som er riktig å gjøre tidlig på våren.
Skal, skal ikke?
Den desidert vanskeligste vurderingen på dette stadiet er om de svake plantene vil respondere tilstrekkelig på gjødsling og gi forventet avling. Det handler om minst fire forhold:
- Hvilke tiltak vil gi det beste dekningsbidraget?
- Vil jeg utover i vekstsesongen få utfordringer med ugras?
- Vil innsåing gi nedsatt effektivitet i treskinga og høyere tørkekostnader?
- Vil valgene jeg gjør virke negativt på skifteplanen (få følgekonsekvenser)?
Er du i tvil kjør ut gjødsel og vær litt tålmodig. Avvent plantenes utvikling til etter vårkornet er i bakken. Er du skikkelig i tvil så om arealet.
Arts- og sortsvalg der det må sås om
Leveringsbetingelser i Kornguiden gjelder. Det vil si at innblanding som overstiger 2 % vil gi kvalitetstrekk. Du kan redusere risiko for innblanding ved å så om arealene slik at høstkorn og vårkorn kan treskes og leveres separat. Det vil si at de omsådde arealene må være så store, og ha en slik arrondering, at de er treskbare.
Er veksttida mellom høstkorn og det innsådde kornet forskjellig, vil utfordringen være å velge riktig tresketidspunkt. Ulik modning i hvete kan gi redusert falltall. Variabel vannprosent i kornet ved tresking gir i tillegg økte tørkekostnader.
Såkornsituasjonen i år er krevende, men det anbefales tidlig vårhvete ved resåing inn i høsthveten siden det blir modent omtrent samtidig som høstkornet. Tidlig vårhvete (Helmi) er det begrenset tilgang på.
Høstrug med innblanding av andre arter er en vare som er svært lite attraktiv for kraftfôrindustrien. Er åkeren av en slik karakter at innsåing med fare for innblanding blir resultatet, er vår anbefaling at hele arealet brakkes og sås på nytt.
Vårrughvete har svært lang veksttid og egner seg ikke til innsåing i høstrughvete. 6-rads bygg vil være et bedre alternativ, men igjen er det beste alternativet å så på en slik måte at høst- og vårkorn kan håndteres separat.
Gjødsling
Om våren trenger plantene i første rekke gjødsel med nitrogen og svovel. Både nitrat og sulfat vaskes raskt ut, det er derfor minimalt med plantetilgjengelig nitrogen og svovel. De andre plantenæringsstoffene henter høstkornet i stor grad fra jordas ressurser.
Første gjødsling bør være moderat. 7-8 kg N/daa er en god begynnelse enten det dreier seg om høsthvete, høstrug, rughvete eller høstbygg. Er åkeren tynn etter vinteren kan du gå opp til 10kg N/daa for å stimulere til økt busking, og gi tilsvarende mindre ved første delgjødsling. Videre bør du også ta en vurdering av forventet avling, før avgjør mengde for første delgjødsling.
Jevn spredning av gjødsla er utrolig viktig. Det krever forberedelser. Riktig høyde over bakken, avvatring, rett hastighet på kraftoverføringa og rett kjørehastighet er grunnleggende. Still inn spredevinger etc. slik det står i spredetabellen for gjødseltypen du har valgt.
Neste gjødsling gjøres i overgangen fra busking til stråstrekking. Det er fra nå av det blir vesentlig forskjell på strategiene i mathvete, fôrhvete, rughvete, rug og høstbygg. Det er også herfra en kan dra nytte av variabel tildeling inne på skiftet.
Bruk av nullrute
Bruk av nullrute gir deg nyttig informasjon som bidrar til å optimalisere gjødslingen. Denne etableres ved å legge ut en presenning før gjødsling, og fjernes etterpå. Ved bruk av denne metoden får du et område på jordet som bare forsyner plantene med nitrogen fra jordbanken. Husk å dekke til nullruten igjen ved hver delgjødsling.
Til etablering av nullrute anbefaler vi presenningene fra Hansen Protection, hvor målene 3,6x2,5 og 5x3 er de mest ideelle for bruken. Hvis du allerede har annen presenning, kan du også klippe den til.
Maksrute kan etableres ved å overgjødsle et område med ekstra nitrogen. Etter annen gjødsling er gjort, så overgjødsler du denne ruta med for eks. OPTI-NS (4 kg N/daa). Når du begynner å se i åkeren at maksruten forblir grønn, men resten av åkeren begynner å lysne i fargen, er dette en indikasjon på at åkeren trenger mer mat. Husk å opprette en ny maksrute ved neste delgjødsling
Fôrkorn eller matkorn?
Ved omsåing / reparasjonssåing (vårkorn i høstkorn) anbefales fôrkornstrategi, da innblanding utgjør en risiko. Vår vurdering er at man bør søke volum med fôrkorn.
Ugrassprøyting
Før omsåing
Dersom høstkornet må såes om er det aktuelt å vurdere glyfosatsprøyting i forkant. Glyfosat er spesielt aktuelt ved direktesåing eller harving, både for å unngå innblanding i neste kultur og for å bekjempe balderbrå og tunrapp. Bruk 65-100 ml/daa Credit Xtreme eller 75-110 ml /daa av Roundup Flex, da kan du jordarbeide/så etter 2 dager. Ved bruk av de rimeligere standardløsningene (Gallup Super/Roundup) brukes 100-150 ml og jordarbeiding/såing etter 4-5 dager. Ved pløying kan glyfosatbehandling sløyfes.
Ugrasbekjempelse i overvintret høstkorn:
Ved valg av plantevern bør du først vurdere om det er grasugras eller ikke! Er det sprøytet i fjor høst er det sannsynligvis lite ugras, kanskje bortsett fra stemor og rødtvetann. Er det derimot grasugras bør midlene Hussar OD Plus, Atlantis OD (ikke høstbygg) eller Attribut Twin (kun høsthvete) brukes. Alle er gode mot tunrapp, men er markrapp et problem bør Atlantis OD velges. Sprøytetidspunkt er så snart veksten har kommet i gang om våren.
Husk temperaturkrav ved tidlig ugrassprøyting
2-frøblada ugras forekommer også som oftest. Da må det ofte litt bredere løsninger til enn de ovennevnte. Viktige hensyn å ta, i tillegg til ugrasflora, er preparatets temperaturkrav, og at en også i høstkorn bør tenke på en resistensstrategi/resistensbryter. Ved bekjempelse av grasugras med Atlantis vil Express Gold evt. Tripali være gode partnere med min temp på ca + 5 ℃, for å ta stemor og rødtvetann.
Er det utfordringer med ALS-resistent/mulig resistent balderbrå og/eller vassarve er Mustang Forte en god løsning. I motsetning til Ariane S, som krever min. +12 ℃, så har Mustang Forte effekt fra + 5 ℃. Ved valg av Mustang Forte, må en imidlertid ha god kontroll på vekstskifte og kommende kulturer, da f.eks. belgvekster ikke kan dyrkes på arealet før det har gått 2 år. En kan heller ikke selge halmen annet enn til forbrenning.
En kombinasjon av Saracen Delta + Duplosan D er også et aktuelt alternativ for å forebygge resistensutvikling av balderbrå. Sprøytinga gir best effekt mens ugraset er ganske smått, og det samtidig er gode sprøyteforhold.
Fangvekster sådd i stående høstkornåker
Planlegger du fangvekster sådd i stående åker, begrenser dette valget av ugrasmidler. Aktuelle midler da er: Zypar, Starane Xl eller Saracen Delta.
Høstraps
I høstraps er det veldig lite frø-ugrasmidler å velge mellom. Egentlig er det nesten bare Matrigon som er aktuell. Matrigon er ganske smalspektra, men den er god mot balderbrå, som er det mest problematiske ugraset i høstraps. Også her skal temperaturen være +10 ℃ og ingen nattefrost for å få ønska effekt. Husk å tilsette Mero.
Mot grasugras er det flere middel på markedet. Her anbefaler vi Select + Renol, eller Select Pluss. Dette fordi de er de beste mot rapp-artene.
