Merete og Kjell Magne Sandmo driver melkeproduksjon i Korgen i Hemnes kommune i Nordland. De disponerer en melkekvote på 370 tonn, men har på det meste produsert ca. 340 tonn. Driftsbygningen ble utvidet med nytt fjøs og melkerobot i 2013. De har plass til kviger, men selger alle oksekalvene. De har også rundt 125 vinterfôra sau som er i et leid fjøs nær gården.
Til å dekke fôrbehovet har Merete og Kjell Magne rundt 500 dekar gras. Det meste av arealet er leid, men ligger lett tilgjengelig innenfor et par kilometers kjøreavstand fra gården.
– Dette gir oss i utgangspunktet et godt grovfôrgrunnlag. Men vi ligger i et område der vi er utsatt for overvintringsskader, sier Sandmo, som også synes det er krevende å rekke og stelle alt på en skikkelig måte.
Sist vinter var lang. Snøen la seg tidlig, før frosten hadde sørget for tele i marka, og under et langt snødekke ble mye av graset utsatt for snømuggsopp. Svake planter og sen vekststart var en dårlig kombinasjon med den sterke forsommertørken som preget deler av Nordland i år. Hos Sandmo ga 1. slåtten bare 70 prosent avling, men 2. slåtten ble bra. Situasjonen har krevd en gjennomtenkt strategi for en god fôrplan inn i vinteren, og den har ekteparet lagt i samarbeid med fagfolkene i Felleskjøpet.
Målet er mye grovfôr
– Lite grovfôr er det største problemet for husdyrbruket på Helgeland i år. Verst er det i innlandet der det var ekstremt tørt på forsommeren. Der graset var kommet i god vekst før tørken satte inn, berget de sånn høvelig, men der veksten ikke var i gang, ble enga svidd av. Situasjonen er bedre ut mot kysten, men også der er det plasser med lite fôr, sier salgssjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet, Herbjørn Knutsen.
– Vi er tørkeutsatt her. Det ligger i navnet, sier Kjell Magne, og viser til at gårdsnavnet Sandmoen forteller om en lett og utsatt jordart.
– I år valgte vi å holde en del igjen på 1. slåtten for å få større mengde. Det skal jo normalt gå ut over kvaliteten, men den ble ikke så verst. Jeg tror det er et godt og smakelig grovfôr, for kuene eter bra, sier han. De tar systematisk fôrprøver. Analysen fra 1. slåtten viser et energiinnhold på 0,86 FEm pr. kilo tørrstoff.
– 1. slåtten ga bare 70 prosent avling, men 2. slåtten ble minst hundre prosent, forteller Merete og Kjell Magne.
Knutsen sier at enkelte i Hemnes kommune fikk helt ned i 30 prosent avling på årets 1. slått, mens 2. slåtten ble veldig bra de fleste steder på Helgeland. Han viser til at mange melkeprodusenter har investert betydelig, og at de har kjøpt og leid kvoter for å ha en buffer i møte med den forventede smellen i markedet når Jarlsbergosten skulle fases ut. Men koronapandemien endret forutsetningene. Flere opplever derfor etter årets grashøst at de mangler fôrgrunnlag til en ytterligere økning i produksjonen, slik det er åpnet for.
Mest mulig grovfôr
– Vi prøver å snu enga hvert 5. år. Men noen ganger må vi bite i det sure eplet på grunn av kapasitetsproblemer. Vi reparerer også ved å så i eng som har gått ut, sier Sandmo. En god del stein gjør arbeidet tidkrevende.
– Vi sår ny eng halvt om halvt vår og høst, og pløyer alltid før gjenlegg. I våronna sår vi ofte med grønnfôr som dekkvekst. På sensommeren sår vi etter at vi har høstet 1. slåtten. Vi har høye fjell på sørsiden av gården og ligger slik til at det er lite sol her, og fra gammelt av heter det at gjenlegget bør være sådd før 10. august, sier Sandmo, som legger til at han synes det er krevende å få til godt grasland.
MEST MULIG: På Sandmoen i Korgen har de mål om å produsere mest mulig og godt grovfôr, men været er ikke alltid på produsentenes side. Bak skyene i bakgrunnen ligger Okstindan med Nord-Norges høyeste fjell Oksskolten.
– Vi ønsker å bruke mest mulig grovfôr. Målet vårt er å produsere mye og godt grovfôr, men været må spille på lag. Vi har satt oss som mål å ligge innenfor 30-33 prosent kraftfôr i rasjonen. Men i sommer har vi brukt mer for å få mest mulig melk og utnytte muligheten til å produsere ekstra, sier Sandmo.
Merete og Kjell Magne høster alt graset i rundballer og trenger minimum 1200 baller.
– Hadde vi hatt mer grovfôr kunne vi gått ned på kraftfôrmengden, så vi blir aldri fornøyd, ler de.
Tett dialog
Merete og Kjell Magne bruker fagfolkene i Felleskjøpet som sparringpartner når det gjelder fôring, og Herbjørn Knutsen har i lang tid vært fôringsrådgiver på gården. Han er nå blitt salgssjef for drøvtyggerfôr i hele regionen, og Kristine Steinslett er i ferd med å overta Knutsens tidligere rolle som salgskonsulent i området. Hun har erfaring fra Tine, og i tillegg har hun en spesiell tilknytning til gården Sandmoen, der hennes bestemor kom fra.
– Hvor mye dialog har dere om fôring?
– En gjennomgang på høsten er obligatorisk og det blir gjerne et par runder ekstra etter det. Vi drøfter fôringen minst 3-4 ganger i året. Er det noe, så ringer vi, sier Sandmo.
– Her som for alle våre kunder, er hovedfokuset å lage et fôringsopplegg som fungerer i fjøset og som gir det økonomisk beste resultatet. Ingen gårder er like. Ideelt sett burde kraftfôrprosenten ligge på 25, men man må ta utgangspunkt i hva som er tilgjengelig av grovfôr og kvaliteten på det. Det handle om å sy i hop en rasjon og et opplegg som fungerer inneværende sesong. Situasjonen kan være helt annerledes et annet år, sier Knutsen.
– Jeg synes det har fungert kjempebra. Herbjørn kjenner oss og våre særegenheter, poengterer Kjell Magne, som nå vil ha hjelp til å vurdere produksjonen sist sommer.
– Vi lyktes med å produsere mer melk, men sammen med Felleskjøpet må vi se på økonomien i det. Var det rett det vi gjorde i sommer, spør han.
«Tallknuser» Steinslett tyr igjen til skjermbrettet og sier de må gjøre en vurdering i forhold til at melkeprisen nå faller til sitt laveste nivå på mange år i månedene fram mot årsskiftet.
OVERTAR: Kristine Steinslett er ny salgskonsulent og kundeansvarlig for Merete og Kjell Magne Sandmo.
– Vi må se mer på tørrstoffinnholdet i melka. Selv om det har vært mye fokus på høy avdrått, synes jeg mange har ligget veldig høyt både på fett og protein. Hvis vomma fungerer, blir det bra med tørrstoff selv med høy ytelse. Det viser at det er laget en god fôrrasjon, sier Knutsen.
Siste 12 måneder fram til september var ytelsen i besetningen på Sandmoen 9 224 kg EKm. «Tørrstofftallene» viser 4,6 prosent fett og 3,6 prosent protein.
Favør og Premium
Da nyfjøset ble tatt i bruk i 2013, gikk det mye tid til å sette seg inn i styring og bruk av melkeroboten.
– Vi har trykt mye i lag på denne roboten og jeg tror vi har lært mye av hverandre. Jeg har i hvert fall lært mye av deg, sier Knutsen.
– Jeg har ikke sjans til å forholde meg til alle tallene og trenger hjelp til å «programmere» roboten. Når vi har lagt inn en grovfôrplan og valgt kraftfôrstrategi, ønsker vi selv å gjøre de individuelle endringene for hver ku, for det er vi som kjenner dyra, sier Sandmo. De foretar en gjennomgang av kraftfôrtildelingen hver måned.
Merete og Kjell Magne fôrer med to kraftfôrslag, normalt Formel Favør 80 og Formel Premium 90.
– Hovedstrategien er jo at dere har Favør, som er en blanding med mye norske råvarer, som grunnkraftfôr, og topper med Premium tidlig i laktasjonen. Når det har vært betydelig grovfôrmangel, har det vært aktuelt å bruke Formel Fiber Grovfôrmangel som grunnkraftfôr. Da blir det mer ro i fjøset. Det er lett å si at vi skal bruke mest mulig norske råvarer, men ikke alltid like lett å få til i praksis. I år har ønsket om å øke ytelsen for å produsere nok norsk melk, ikke samsvart helt med ønsket om høyest mulig norskandel, sier Knutsen.
Stort grovfôrpotensial
Knutsen og Steinslett mener det er gode muligheter til å produsere mye grovfôr på indre Helgeland, men erkjenner at værforholdene ofte kan være vanskelige.
– Fra Grovfôrkampene for noen år tilbake og Grovfôr 2020-prosjektet vet vi at det er potensial for høye avlinger, sier Knutsen, mens Steinslett sitter fordypet i excel-arkene på skjermbrettet.
– Det bør være godt mulig å høste et gjennomsnitt på 600 fôrenheter pr. dekar, i hvert fall hvis man har en klar og god plan og fornyer enga systematisk. Det er årene med store overvintringsskader som knekker gjennomsnittet, sier hun.
Også når det gjelder høsting trekker Sandmo fram utfordringene med å ha kapasitet til å få gjort jobben riktig og til rett tid.
– Det er ikke alltid så enkelt, men vi er heldige som har gode naboer som hjelper oss. Vi kjøper også noe fôr hos naboer, forteller Merete og Kjell Magne.
Ureahalm fra Kråkstad
Utenfor fjøset ligger firkantballene med ureahalm som Merete og Kjell Magne har kjøpt gjennom Felleskjøpet fra Nils Anton Mørk i Kråkstad. Tørketapet på 1. slåtten var så stort at en god 2. slått ikke kompenserte fullt ut. I samråd med Knutsen bestemte de derfor å kjøpe et halvt vogntog med ureabehandlet halm fra Østlandet.
HALM FRA ØSTLANDET: Felleskjøpet har formidlet salg av halm fra Østlandet til tørkerammede bønder i Nordland. Merete og Kjell Magne Sandmo vil bruke den ureabehandlede halmen til sinkyr og kviger. Salgssjef Herbjørn Knutsen i Felleskjøpet konstaterer at halmen har god kvalitet.
– Det er først og fremst kvigene som vil få av halmen. De blir fort for feite hvis de får for mye grovfôr. Vi regner med at melkekuene vil betale mer for det gode grovfôret vi har enn å bruke det på kvigene, sier Sandmo.
Merete og Kjell Magne har ikke fullfôrblander. Det er ikke høyde nok hverken i det gamle eller nye fjøset til fôrband eller utfôringsvogn. Halmen vil bli blandet med graset i rundballeriveren.
– Vi så tidlig at det ville bli lite grovfôr i området. Derfor sendte vi forespørsler, blant andre til Nils Anton Mørk, om leveranser av halm. Vi har fått mange henvendelser, sier Knutsen, som tror samlet salg kan komme opp i 1 000-1 500 baller.
– Halmen er et supplement til å få mer mengde. I år, hvor 2. slåtten utgjør en stor del av grovfôret, vil det bli lite struktur til kua. Halmen er med på å bedre strukturen i rasjonen og får ned passasjehastighet gjennom kua. I tillegg er halmen veldig godt egnet til sinkyr og kviger, poengterer Knutsen.
Med bakgrunn i den spesielle situasjonen startet Felleskjøpet produksjonen av egnede kraftfôrblandinger, som Formel Fiber Grovfôrmangel, ved fabrikken i Steinkjer i august. Erfaringene med denne blandingen var svært god etter tørkesommeren 2018.
