Produksjon av råvarer til fôr har mange fordeler. Det sørger for høyere selvforsyning i Norge, gir forbrukerne trygge og gode produkter, og er også mest lønnsomt for norsk landbruk.

Melkekyr elsker norsk gras

Norske melkekyr er en av bærebjelkene i norsk landbruk. I Norge utgjør kjøtt og melk 70 prosent av maten som bøndene produserer.

En av årsakene er at vi har mye grasproduksjon. Over halvparten av maten til melkekyrne består av gras (55-60 prosent), resten av næringsbehovet får de fra kraftfôr. Jo mer melk kuene produserer, jo større behov vil de normalt ha for kraftfôr.

I kraftfôret finner vi også mange norskproduserte råvarer, som korn, en del oljevekster, erter og åkerbønner. Norske råvarer utgjør opptil halvparten av ingrediensene i det næringsrike fôret.

Over 70 prosent av grisenes mat kommer fra Norge

Av det norske kornet som ikke kan brukes til menneskemat, går mye til grisen. I gjennomsnitt inneholder kraftfôr til griser ca. 30 prosent bygg og 15-20 prosent havre. Smågriser og mordyr (purker) får også mye hvete, ca. 20 prosent. Alt dette kornet kan produseres i Norge.

Til sammen utgjør norske råvarer over 70 prosent av svinefôret.

Grisens fôr består også av soyamel, raps, marint protein, fett og andre råvarer som melasse, mineraler og vitaminer.

Norsk korn er gull verdt for verpehøns

Til verpehøns brukes så mye norske råvarer som mulig når tilgangen er god nok. Dette henger sammen med hvordan norsk korn fordeles mellom alle husdyra. Norsk-rasjonen vil variere, men den norske høna spiser i perioder hvor råvaretilgangen er god opp mot 70 prosent norske råvarer.

Kylling og kalkun er gode på å unytte protein fra norsk korn

Mye av næringsbehovet til kylling kan dekkes med norsk korn og norske råvarer. Kraftfôr til kylling inneholder norsk korn som havre og hvete, i tillegg til importerte råvarer vi ikke har tilstrekkelig av i Norge - som f.eks. solsikkemel, mais og soyamel. Til gjengjeld bruker kylling og kalkun lite fôr pr. produserte kg. kjøtt til konsum sammenliknet med andre dyreslag.