Produksjon av råvarer til fôr har mange fordeler. Det sørger for høyere selvforsyning i Norge, gir forbrukerne trygge og gode produkter, og er også mest lønnsomt for norsk landbruk.

Melkekyr elsker norsk gras

Norske melkekyr er en av bærebjelkene i norsk landbruk. I Norge utgjør kjøtt og melk 70 prosent av maten som bøndene produserer.

En av årsakene er at vi har mye grasproduksjon. Over halvparten av maten til melkekyrne består av gras (55-60 prosent), resten av næringsbehovet får de fra kraftfôr. Jo mer melk kuene produserer, jo større behov vil de normalt ha for kraftfôr.

I kraftfôret finner vi også mange norskproduserte råvarer, som korn, en del oljevekster, erter og åkerbønner. Norske råvarer utgjør opptil halvparten av ingrediensene i det næringsrike fôret.

75 % av grisenes mat kommer fra Norge

Av det norske kornet som ikke kan brukes til menneskemat, går mye til grisen. I gjennomsnitt inneholder kraftfôr til griser ca. 30 prosent bygg og 15-20 prosent havre. Smågriser og mordyr (purker) får også mye hvete, ca. 20 prosent. Alt dette kornet kan produseres i Norge.

Til sammen utgjør norske råvarer ca. 75 prosent av svinefôret.

Grisens fôr består også av soyamel, raps, marint protein, fett og andre råvarer som melasse, mineraler og vitaminer.

Norsk korn er gull verdt for verpehøns

Verpehøns spiser nesten like mye norsk korn som grisene. De får rundt 30 prosent havre, 20-25 prosent hvete, 25 prosent mais, 10-15 prosent soya og 4-7 prosent maisgluten. I tillegg får de mindre mengder raps, fett og kalk.

Korn gir protein til norske kyllinger

Mye av næringsbehovet til kylling kan dekkes med norsk korn. Kraftfôr til kylling inneholder typisk 50 prosent norsl korn som havre og hvete, og ca. 35 prosent importerte råvarer, vesentlig soya- og maisprodukter og noe raps.

Slaktekylling og kalkun trenger mer protein enn de andre husdyrene og spiser derfor en større andel importerte råvarer.