Minimumsanbefalinger

Anbefalingene på minimum 1,5 kg TS per 100 kg kroppsvekt er satt ut fra hestens behov for fiber til fordøyelsessystemet, og for at hesten ikke skal gå sulten. Denne anbefalingen har forskere presentert de siste årene, tidligere var gjeldende anbefaling 1 kg TS per 100 kg kroppsvekt. Det er fremdeles noen miljøer som fôrer etter de gamle anbefalingene uten at det gir store problemer. Det siste formålet med grovfôret, å dekke hestens næringsbehov, kan også gjøres med kraftfôr. Når man går ned på grovfôrmengdene bør man øke kraftfôrmengdene, og for mange vil det være positivt dersom økningen i kraftfôrmengde kommer fra fiberrike fôr.

Hva slags grovfôr kan hesten spise?

Næringsinnholdet i grovfôr varierer mye mellom partier. Det anbefales at man får grovfôret analysert slik at man vet hva man fôrer med, og i sesonger med lite grovfôr er dette enda viktigere. Det er mulig å dekke hestens behov med mange typer grovfôr, men det er viktig å vite næringsinnholdet i det man gir hesten for å kunne supplere med riktig mengde og -type kraftfôr ved siden av.

Høy, frøhøy og halm

Høy og ensilasje deles etter en analyse inn i fem H-klasser avhengig av det totale energiinnholdet i fôret. H1 fôr har høyest energiinnhold, mens H5 har lavt energiinnhold. I tillegg vil en analyse gi deg mål på blant annet hvor mye av energien som kommer fra for eksempel protein og sukker.

I normalår er det mindre vanlig å fôre norske hester med frøhøy (strå som blir igjen etter at grasets frø er høstet) og halm, men det er fint mulig å bruke denne typen fôr også til hest. Felles for begge typer fôr er at de er mindre smakelige for hesten, og man må la hesten få litt tid til å lære seg å spise det. De aller fleste hester vil lære seg å like denne type fôr dersom den ikke har noen bedre alternativer tilgjengelig.

Det er havrehalm som er mest smakelig og best fordøyelig for hesten, med hvete på andreplass og bygg på sisteplass. På grunn av at halm er enda mer fiberrikt og tyngre fordøyelig enn høy, anbefales det ikke at halm utgjør mer enn halvparten av grovfôret hesten spiser. Dersom hesten får mye halm er det økt fare for at den får forstoppelseskolikk. Om man forsøker å minimere mengden grovfôr så mye som mulig kan altså en 500 kilos hest som trenger minst 8,5 kg tørt fôr (85 % TS) få ca. 4 kg av dette som halm, for eksempel om kvelden så den kan bruke natten på å spise opp.

Ammoniakkbehandlet halm

Til storfe er det vanlig å ammoniakkbehandle halmen slik at den får høyere næringsinnhold. Drøvtyggeren greier å utnytte ammoniakken til protein, men hesten har ikke de samme egenskapene. Tvert imot vil den sterke ammoniakklukten gjøre at hesten nøler med å spise, og ammoniakk fra halmen vil også være uheldig for luftveiene dersom hesten puster inn mye av dette. Med andre ord vil ammoniakkbehandlet halm være lite egnet til hest.

Korn som ensilasje

Den harde tørken har også gitt dårlige vekstvilkår for korn, og mange kornbønder har valgt å heller slå kornet mens det er grønt og legge som ensilasje. Næringsinnholdet i slik ensilasje vil selvsagt variere mye ut fra kornslag, hvor tørkeskadet det er og hvor langt det har kommet når det blir slått. I de fleste tilfeller vil slik ensilasje ha høyere proteininnhold og høyere totalt energiinnhold enn den typen ensilasje vi vanligvis fôrer hester med.

Dersom man ønsker å bruke slik ensilasje til hest anbefales det å analysere fôret før man begynner å fôre med det. Dersom fôret har høyt proteininnhold (over ca. 10 % fordøyelig råprotein, tilsvarende 100 g/kg TS), bør man begrense mengden for å unngå diare, men fôret kan likevel brukes i begrensede mengder, og vil kunne være nyttig til å tøye annet fôr så hestene har fôr i lengre tid.

Det er for eksempel mulig å fôre ett måltid om dagen med kornensilasje, og bruke halm, frøhøy eller annet grovfôr med lite protein de andre måltidene. Det er viktig med forsiktig tilvenning til denne typen fôr.

Hygienisk kvalitet

Det er ikke smart å senke kravene til hygienisk kvalitet selv om tilgangen til fôr er dårlig. Dersom hesten spiser dårlig fôr kan det få store konsekvenser for hestens helse. Du kan lese mer om hvordan man bedømmer fôrets hygieniske kvalitet i denne artikkelen:

https://www.felleskjopet.no/kraftfor/artikler/hygienisk-kvalitet-i-grovfor/

 

Les mer om alternative typer grovfôr her