- Jeg var byggmester i 22 år, men heldigvis fikk jeg prolaps og måtte finne på noe annet, sier Anders Konglevoll. «Noe annet» ble jobben som produktsjef, fjøsplanlegger og selger av småfefjøs i Felleskjøpet, en jobb som passer den tidligere byggmesteren med eget sauebruk helt perfekt.
Der ingen kunne tru
Gården hans er, ifølge sauebonden selv, bratt og tungdrevet og ligger på en plass der ingen skulle tru at nokon kunne bu, en time nord for Bergen, hvor det regner ca 370 dager i året.
- Det er krevende driftsforhold, men jeg er så glad i sau at jeg ikke kunne tenke meg noe annet jeg heller ville bruke tida mi på, sier Konglevoll. I dag har han 250 vinterfôra sauer i et av Norges mest moderne sauefjøs.
- Utenpå ser det imidlertid ganske likt ut som det gjorde da farfaren min dreiv. Det står mange bygninger rundt om på norske gårder som kan bli svært gode sauefjøs, så lenge man innreder riktig. Jeg har prosjektert flotte sauefjøs i både kufjøs, grisehus, hønsehus og til og med drivhus. Det er veldig viktig for meg å få fram at man ikke alltid må bygge nytt. Felleskjøpet skal være best på ombygging. Nærmere 80 prosent av de fjøsene vi har prosjektert, er ombygginger
Studerer sauen
Før Konglevoll fikk jobben med å utvikle det perfekte sauefjøset for Felleskjøpet hadde han allerede brukt tolv år på å tenke ut gode løsninger for sitt eget fjøs og på å forstå hvordan sauer oppfører seg og tenker.
- Jeg tror ikke jeg tuller hvis jeg sier at jeg har brukt mer enn tusen timer på å se på sauer. Hvordan de eter, legger seg, reiser seg og forholder seg til hverandre, både i fjøset og på beite. Å virkelig forstå sauen er en forutsetning for å bygge velfungerende sauefjøs, sier Konglevoll. Han synes det er på høy tid at det tenkes nytt når det gjelder innredning av sauefjøs.
- Tenk så store endringer vi har sett ute på jordet. På gården min har vi gått fra hesjing via vossakasse til slepeslåmaskin, samtidig som fjøset så helt likt ut innvendig. Når man tenker på hvor mye tid vi bruker inne i fjøset sammenliknet med hvor kort tid slåtten egentlig tar, er det rart at det sitter så langt inne for mange å forbedre fjøset sammenliknet med å kjøpe ny traktor eller redskap.
Færre leverandører
Noe av det første Konglevoll tok tak i da han starta i Felleskjøpet, var å rydde opp på leverandørsida. På den tida hadde Felleskjøpet seks leverandører på imek til småfe, men liten innflytelse på produktene som ble produsert. Leverandørene styrte hva som skulle produseres og selges.
- Nå har vi bare tre leverandører, men til gjengjeld har vi et mye tettere og bedre samarbeid. Vi er ikke lenger prisgitt deres ønsker og produkter, men er i høyeste grad samarbeidspartnere i produktutviklingen. De lager produkter basert på våre ønsker, forklarer Konglevoll. De tre leverandørene er TKS på fôringsutstyr, Tegle på gulv og britiske IAE på innredning og håndteringssystemer.
- Jeg er heldig som har Inge Farestveit med på laget. Han er Felleskjøpets svar på Reodor Felgen og er et oppkomme av ideer og løsninger når det gjelder produkter og utforming av disse. Det er han som har den daglige dialogen med leverandørene våre om hvordan produktene skal se ut og produseres.
Konseptfjøs
Konglevoll har i løpet av de siste årene utviklet et konseptfjøs han mener ivaretar både økonomien, dyrevelferden og røktervelferden på en best mulig måte. Grunnideen er store binger med 80 mordyr i hver binge, apetittfôring av grovfôr i fôringskasse, samt kraftfôrautomat. Den vanligste innvendingen han møter når han presenterer ideen for sauebønder, er at kraftfôrautomat er unødvendig dyrt. Konglevoll skjønner dem godt. Han har vært der selv. Da han fikk tilbud om å teste kraftfôrautomater i fjøset for tolv år siden, skjønte han ikke hva det skulle være godt for. Utdeling av kraftfôr tok ti minutter per dag og var ikke tungt arbeid. Så begynte han å regne på hvor arealkrevende det er at hver sau har sin egen eteplass.
- Med kraftfôrautomat og apetittfôringskasse kan fire sauer dele på en eteplass. For min del fant jeg ut at jeg kunne ha 45 flere sauer på samme areal hvis ikke alle trengte egen eteplass. 45 sauer betyr ca. 90 lam, som enkelt sagt gir rundt 160 000 kroner i slakteinntekt og tilskudd. Året etter gikk jeg og kjøpte meg kraftfôrautomat til 120 000 kroner, humrer Konglevoll.
Storbingenes fordel
Konglevoll mener store binger med apetittfôring av grovfôr har mange fordeler sammenliknet med tradisjonelle bingeløsninger og fôring et par ganger i døgnet. Den ene er at dyra får større mulighet til å bevege seg i løpet av vinteren. De blir i bedre form og får mindre lammingsvansker. Den andre fordelen er at man slipper alt stresset som vanligvis oppstår før og under fôring.
- Det tar ikke lang tid før rangordningen er etablert. De som er nederst på rangstigen gidder ikke å sloss med de sterkeste, for de vet de får mat selv om de venter til det er deres tur. Jeg har aldri hatt så jevnt hold på sauene mine som etter at jeg gikk over til kraftfôrautomat og apetittfôring på grovfôr. Jeg har heller aldri hatt det roligere i fjøset. Når vi røktere ikke lenger forbindes med mat, blir det mye mindre leven når vi kommer inn i fjøset, sier Konglevoll. Han understreker at det er viktig at dyra får opplæring i å gå på automaten.
- Når de først har skjønt hvordan det funker, er det utrolig fascinerende å se hvor godt det faktisk fungerer. Jeg hadde en gang en sau som jeg måtte dytte inn i automaten de ti første gangene. Dagen etter at hun hadde skjønt opplegget, registrerte automaten 75 besøk, selv om hun bare fikk kraftfôr to av gangene. Det sier litt om hvor motiverte de er for kraftfôr. De oppsøker det selv om det ikke ligger rett foran nesa på dem.
God kjemi
En tredje årsak til at store binger er bedre enn små, er at dyra kan finne andre dyr de har god kjemi med.
- Det høres ut som du snakker om for eller imot grendeskoler?
- Det er ikke en dårlig sammenlikning. Har du større grupper, vil de fleste finne noen de trives godt sammen med. En av sønnene mine, den eneste gutten i en klasse på sju, hadde hatt det mye bedre om han hadde noen likesinnede å dele skolehverdagen med. Når vi deler inn sau i små grupper, deler vi dem gjerne inn etter størrelse, men det er ikke sikkert du trives best sammen med de som er akkurat like store som deg selv, sier Konglevoll.
Stor etterspørsel
Etter at konseptfjøset ble lansert for to år siden, har misjonæren Konglevoll klart å omvende en hel saueflokk av disipler. Over 100 fjøs er blitt prosjektert i perioden og etterspørselen etter planleggingshjelp gjør at arbeidsdager fra åtte til fire er en fjern drøm. Da Samvirke møter fjøsplanleggeren er han på NMBU for å dele sine fjøsbyggingstanker med avgangsstudenter i husdyrfag. Han har tatt med seg kona og campingvogna og har bevilget seg 4 dager sommerferie når han først har tatt turen sørover. Hvis en sauebonde med byggeplaner fra Stord, Hallingdal eller Voss tar kontakt i løpet av ferien, er det imidlertid stor fare for at ferien blir satt på vent og at han nok engang ender opp med «den gode samtalen» om hvordan et perfekt sauefjøs bør se ut.
Turneklar
Vanligvis er messer et viktig møtepunkt for Konglevoll og mulige kunder. Nå som covid-19 har satt en effektiv stopper for alle messer, har Konglevoll og kollegene planlagt en egen turné for å møte landets sauebønder. Konglevolls bil er foliert med bilder av konseptfjøset, og med denne skal han reise til tolv Felleskjøpet-butikker over hele landet for å snakke om konseptfjøset og alle sauerelaterte produkter som Felleskjøpet selger. Også kraftfôrkonsulentene skal være med. Konglevoll er svært opptatt av at kundene skal se på Felleskjøpet som én organisasjon.
- Har jeg planlagt et nytt fjøs, må jeg sørge for å sette kunden i kontakt med våre kraftfôrkonsulenter. Jeg må fortelle dem om deres nærmeste Felleskjøpet-butikk og hvilke produkter de kan få tak i der. Vi må i større grad opptre som en organisasjon, sier Konglevoll.
Konseptfjøs: Sauebonde Preben Myrvang i Mo i Rana er blant de 100 sauebøndene som har bygget Felleskjøpets konseptfjøs med storbingeløsning, fri tilgang på grovfôr og kraftfôrautomat de seinere åra.
Slik er konseptfjøset
Konseptfjøset består av en eller flere binger med utgangspunkt i 80 dyr i hver binge. Bingene har fôrkasse for fri tilgang på grovfôr, kraftfôrautomat og 15 prosent lammingsbinger. Konseptfjøsene har i tillegg elektronisk vekt med lesestav, samt behandlingsboks og håndteringsrenne. Prisen på alt dette, pluss gulv, innredning, kraftfôrsilo og kraftfôrskrue kommer på ca. 4000 kroner per sau. For hjelp til planlegging og tegning, ring Anders Konglevoll på 92498929. Grunntanken med konseptfjøset er at det skal kunne bygges for alle besetningsstrørrelser.
