To ganger i året setter melkeprodusentene i Aas samdrift opp fôrplan sammen med fagrådgiver Ingrid Strømstad og fagkonsulent Chatrine Johansen fra Felleskjøpet. I tillegg deltar Jo Einar Blæsterdalen, rådgiver i Tine. Han er fast rådgiver for samdrifta, og kommer innom hver måned for oppfølging og planlegging. Til møtet har de med seg fôranalyser av alle slåttene sine, slik at fôringsrådgiverne kan finne ut hvilken kraftfôrblanding som passer best sammen med årets grovfôr. Målet er at kyrne skal produsere mest mulig melk på en rimeligst mulig fôrrasjon med høyest mulig norskandel.
- Etter to veldig krevende grassesonger klaffa ting endelig i 2020. Vi sliter fremdeles med etterdønningene etter tørkesommeren i 2018 og for seine slåtter på grunn av regnvær i 2019. Da måtte vi både slakte ut mye dyr og fôre med mye større mengder kraftfôr enn vi både pleier og ønsker. Denne innefôringssesongen er vi omtrent der vi ønsker å være, sier Hanne Kjersti Glæserud. Sammen med Sjur Tokvam og Edvard Løken eier og driver hun Aas samdrift, som produserer 900 tonn melk i året.
Stabil fôring med mikser
En 18-kubikks fullfôrmikser er sentral i fôringa i Aas samdrift. Samdrifta har ingen alternative fôrmidler, men mener det er en stor verdi at kyrne får mest mulig lik fôring gjennom hele året. Før de investerte i fullfôrblanderen, sleit de med at kyrne dro grovfôret inn i skrapearealet, så de var ute etter en utfôringløsning hvor graset ble godt kutta. Nå får kyrne en grunnrasjon på fôrbrettet, i tillegg til kraftfôr både i automater og i melkeroboten. De har styrt kutrafikk.
- Vi ønsker aktivitet i flokken og tror det ville være vanskelig å få dem til å gå ofte nok i roboten om de fikk alt kraftfôret på fôrbrettet. I og med at vi har så godt grovfôr i år, ser vi at melkehyppigheten har gått noe ned. Vi skulle gjerne vært oppe i 2,7 ganger per døgn i snitt, men ligger foreløpig på 2,4 melkinger i døgnet i gjennomsnitt, sier kårkall Per Løken.
Tilskuddsfôr: For å være sikker på at dyra får i seg alle nødvendige vitaminer og mineraler tilsetter bøndene fem kilo Pluss Fullfôr Total i grunnrasjonen hver dag.
Rundballer og knust bygg
Grunnrasjonen til de 100 melkekyrne består av seks rundballer av ulike kvaliteter og hundre kilo knust bygg. For å forsikre seg om at dyra får i seg alle viktige vitaminer og mineraler, blander de inn fem kilo tilskuddsfôr av typen Pluss Fullfôr Total, samt litt salt. Vann blandes inn ved behov og når det ikke er fare for at ustyret fryser.
- At vi har rundballer som vi har tatt fôranalyser av, gjør det enkelt å fôre likt gjennom hele året. Vi bruker to baller førsteslått, to baller andreslått, en ball med tredjeslått og en ball med grønnfôr av havre og bygg hele året, forteller bøndene.
I år gikk innhøstingen som en drøm. Førsteslåtten hadde energikonsentrasjon på 0,94 og tredjeslåtten hadde en energikonsentrasjon på 0,95. Proteininnholdet lå rundt 17 prosent i begge slåttene. Andreslåtten hadde lavere fôrenhetskonsentrasjon, så denne slåtten brukes først og fremst til ungdyra.
- Med så energirikt grovfôr med så høyt proteinnivå går det fint å bruke en rimeligere kraftfôrblanding med høy norskandel til melkekyrne. Vi foreslo derfor at bøndene skulle bruke krossa bygg i grunnrasjonen og Formel Basis 80 i automaten og roboten. Mange synes det er trygt å fôre med Formel Premium uansett, men hvis du har godt grovfôr og høyt fôropptak, så er ikke dette nødvendig, sier kraftfôrkonsulent Chatrine Johansen.
Jevn fôring: Grunnrasjonen består av to rundballer førsteslått, to rundballer andreslått, en ball med tredjeslått og en ball med grønnfôr. Grovfôret blandes med hundre kilo krossa bygg, samt tilskuddsfôr. Resepten er lik gjennom hele året.
Mindre kraftfôr
Aas samdrift var litt skeptiske til å bytte ut Formel Premium med Formel Basis, men kan konkludere med at de får like gode resultater ved å bruke det rimeligere fôret med høyere norskandel. I dag har de en ytelse på 9237 kilo energikorrigert melk med fettinnholdet på 4,47 og proteinprosent 3,53. De bruker 28 kilo kraftfôr per 100 kilo melk. Urea-tallet ligger mellom 4,5 og 5, godt innenfor det anbefalte nivået.
- Ureanivået sier noe om hvordan dyra utnytter tilført protein. Det må få det proteinet de trenger, men det er sløsing å gi dem protein de ikke klarer å utnytte. Urea-tallet er en indikator på at fôringa fungerer, sier Johansen.
Bøndene er glade for å ha redusert kraftfôrandelen.
- I debatten om soya og mulige alternative proteinkilder, er det viktig å huske på at bedre grovfôr kanskje er den mest realistiske og enkleste måten å redusere avhengigheten av importert protein på, sier Hanne Kjersti.
Rimelig grovfôr
Deltakerne i samdrifta har alltid hatt fokus på grovfôrdyrkinga, men fikk ytterligere motivasjon av å være med på prosjektet Grovfôr2020. Der kom det fram at de produserer fôr til 1,87 kroner per fôrenhet, en kostnad som ligger betydelig lavere enn både kraftfôrprisen og landsgjennomsnittet på 2,70 kroner. Den lave fôrkostnaden skyldes en kombinasjon av høye avlinger, lave transportkostnader for møkk og ferdig høsta fôr, samt god agronomi.
- Vi er heldige som har 750 dekar rett rundt fjøset. Det gjør logistikken mye enklere, sier Sjur. I slåtten kjører en av dem slåmaskin, en annen rundballepressa og den tredje kjører rundballer til fjøset. Hele arealet kan enkelt gjødsles med slepeslangeutstyr. Samdrifta investerte i slepeslangeutstyr allerede for tretten år siden.
- All jorda får møkk en til to ganger i sesongen. Mens vi før kjørte tankvogner og brukte sju til ti dager på møkkjøring, tar det nå tre dager pluss rigging i hver ende. Vi får mindre pakkeskader og får utnytta gjødsla bedre, sier Sjur. Han forklarer at de etter mye prøving og feiling har kommet fram til at det ikke er lurt å la traktoren gå på maksimalt turtall.
- Friksjonen og diameteren på slangen setter en grense for hvor mye møkk som kan kjøres gjennom slangen. Selv om turtallet på pumpa øker går det ikke mer møkk gjennom slangen. En kan derfor redusere turtallet og likevel oppnå samme mengde møkk ut. Resultatet blir spart diesel. Anslagsvis fem-seks liter i vårt tilfelle, forklarer Sjur. Samdrifta har 127 millimeters tilførselsslanger og 102 millimeter slepeslange. Sistnevnte er ca 300 meter lang.
To siloer til bruk i fullfôret: Fordi Aas samdrift i år har svært godt grovfôr har de gått over til å bruke et rimeligere kraftfôr med høy norskandel, Formel Basis 80. De bruker også krossa bygg.
Legger om hvert fjerde år
Bøndene har et avlingsnivå på 750 fôrenheter per dekar, et nivå de er fornøyd med gitt at de ligger nesten 400 meter over havet. En av årsakene til det høye avlingsnivået er at engene snus ofte. De legger om hvert tredje til fjerde år. Når de pløyer opp sår de havre og bygg, som de høster som grønnfôr, med Spire Surfôr Normal som gjenlegg. De rekker en slått på gjenlegget i gjenleggsåret.
- Vi legger om ofte. Det koster både tid og penger, men det lønner seg. Avlingene avtar etter fire år, oppsummerer Sjur. De bruker ensileringsmiddel av typen Ensil1 Pluss på alt graset og pakker inn rundballene i seks lag plast. Flere har foreslått finsnitter og plansilo, men samdrifta er veldig fornøyd med dagens opplegg.
- Det koster mye å investere i finsnitter og plansilo. For å kunne finansiere en slik investering må vi eventuelt kjøre for andre, men det er ingen av oss interessert i. Skal vi leie inn finsnitting, må vi jobbe utenfor gården for å betale for denne tjenesten. Vi er et velfungerende arbeidslag som ønsker å ha gården som fulltidsarbeidsplass, så da får det heller være at rundballing tar flere dager enn finsnitter og plansilo, oppsummerer melkeprodusentene.
Stabil arbeidskraft: Torleif Bygstad har jobbet for Aas samdrift i 34 år.
Godt utgangspunkt
Fagkonsulent Johansen er veldig imponert over bøndene i Aas samdrift.
- At de legger så mye innsats i grovfôrproduksjonen, samtidig som de tar grovfôranalyser av alt fôret, slik at de vet hva de har og hva de trenger å supplere med kraftfôr, er et svært godt utgangspunkt for å lykkes med fôringa. Det er ekstra moro og lærerikt å samarbeide med bønder som alltid er på jakt etter forbedringer, avslutter Johansen.
