- Det er viktig for meg at lammene eter mest mulig gras, men det er også viktig for meg at fjøset er klart til innsett i midten av oktober. Jeg kommer ikke utenom å måtte bruke en god del kraftfôr i sluttfôringa, sier Alf B.Ouren.
Slaktemodne sendes direkte
Samvirke besøker saueprodusenten en nydelig høstdag i slutten av september. Lam som veide 42-43 kilo ved sanking ble sendt direkte til slakteriet. Livlammene og uferdige slaktelam ble sendt på innmarksbeite, men ettersom tilveksten på graset avtok siste uka i september, ble slaktelammene tatt inn i fjøset, mens livlammene får nyte friluftslivet til 15.oktober.
- De med rødt merke har gått på skogsbeiter rett bak gården, de må grønt har gått på setra 700 meter over havet, mens de med blått merke har gått på fjellbeite 900 meter over havet. De som har gått på fjellbeite er størst og finest, sier bonden. Han har rundt 435 vinterfôra søyer og hadde i år rundt 850 lam.
- Hvor mange lam som er slaktemodne direkte fra beite, avhenger av hvilke beiter de har gått på, men totalt sett går rundt 30 prosent av lammene direkte til slakt. 40 prosent blir slaktemodne etter å ha beitet på høstenga rundt gården og 30 prosent får kraftfôr en kortere eller lengere periode, fra en til seks uker, for å bli slaktemodne. De med lengst opphold på kraftfôrautomaten dreier seg nok om en 10-15 prosent, oppsummerer Ouren. Han har ikke full oversikt over hvor mye kraftfôr som går med under apetittfôringa, men tror det daglige fôrbruket kan komme opp i 1,5 kilo Formel lam per slaktelam og dag på det meste.
Fri tilgang på Formel Lam
Fjøset, som ble bygget i 2009, har storbinger med talle. I sluttfôringa har lammene fri tilgang til Formel Lam i en kraftfôrautomat og fri tilgang til rundball fra en rundballehekk på talla. Da Samvirke er på besøk er det rundt 140 lam inne i fjøset. Siden Ouren driver intensiv sluttfôring etter apetitt, er det svært viktig at han bruker en kraftfôrblanding som er spesialtilpasset lammene. Formel Lam har et fiber- og proteininnhold som egner seg godt til intensiv sluttfôring.
- Aller helst skulle jeg sett at slaktelammene bare fikk grovfôr, men jeg er nødt til å tenke på økonomien også. Tilveksten på beitet er for dårlig på denne tiden av året og fjøset må tømmes innen midten av oktober. Det mest rasjonelle er derfor å fôre dem intensivt på slutten, slik at jeg får sendt dem av gårde mens prisene er gode, sier gårdbrukeren.
Høstbeite: Etter at lammene til Alf B. Ouren er henta ned fra skogen eller fjellet, går de på innmarksbeite rundt gården. Når tilveksten på beitet er for dårlig, tar han lammene inn i fjøset og gir dem fri tilgang på Formel Lam.
Gammel eng
Med 85 prosent stilling utenfor gården, er Ouren avhengig av et driftsopplegg som er forenelig med nattevakter flere ganger i uka. I likhet med mange andre dobbeltarbeidende bondekolleger erfarer han at tida ikke alltid strekker til og at det er et gap mellom ambisjoner og hva som faktisk lar seg gjøre.
- Døgnet har ikke mer enn tjuefire timer og jeg har familie som jeg ønsker å være til stede for også, så ting går ikke så fort som jeg skulle ønske. Nå er enga her hjemme seks år gammel. Det er i eldste laget, men siden jeg må ha fri både når det er lamming, paring og sanking, er det litt begrensa hvor mye fri jeg kan ha i våronna også, oppsummerer bonden. Innmarka rundt gården er sådd til med Spire surfôr/beite normal. Den gjødsels lett om våren, før søyer og lam slippes utpå. Når dyra er sendt til skogs eller til fjells, kjører sauebonden beitepusser og gjødsler over, før han tar én slått i begynnelsen av august.
- Når sauene og lammene kommer hjem, tar dyra andreslåtten. Jeg vet folk setter ut kraftfôrautomat på beitet, men det gjør ikke jeg. Dyra får ikke kraftfôr før de kommer inn.
Nok å gjøre: Alf B.Ouren har 85 prosent stilling som sykepleier, samtidig som han i år skal ha 460 vinterfôra søyer.
Fullfôr om vinteren
Alf B.Ouren kjøper både kraftfôr og melkeerstatning fra Felleskjøpet. Om vinteren er det bare påsettlammene som får kraftfôr, 200-250 gram om dagen. Oppfôringa på søyene begynner en måneds tid før lamminga braker løs i midten av april. Da tar Ouren i bruk en gammel brukt fullfôrmikser, hvor han blander rundballer, litt vann og Formel Sau Ekstra. Formel Sau Ekstra har høyt proteininnhold og utnytter sauens melkeegenskaper maksimalt.
- Jeg trapper opp slik at søyene ender opp med 700-800 gram på topp. Siden jeg har fullfôrblander, får alle søyene samme mengde uavhengig av hvor mange foster de bærer, forteller han. Også her legger han til at sauen er en grovfôreter, men at det er viktig å legge til rette for at søyene skal produsere mye melk og på den måten gjøre lammene best mulig egnet for en lang beitesommer.
- Jo mer robuste lammene er når de slippes på beite, jo bedre.
Lambert til kopplammene
Kopplam får Lambert melkepulver på automat, samt tilgang til Formel Lam og grovfôr. Fram til i år har Ouren hatt kopplammene inne hele sommeren, men i år slapp han dem for første gang ut på innmarksbeite med fri tilgang til Formel Lam. Dette fungerte såpass bra, at han vil gjøre det samme neste år.
Dagen etter at Samvirke har vært på besøk skal lammene veies. Ouren håper minst halvparten av lammene er slaktemodne, nå som de har stått inne en ukes tid.
- Lammene får en del kraftfôr nå, men det er snakk om en kort periode. Ingen lam står inne mer enn tre uker, avslutter gårdbrukeren, før nattevakt i hjemmesykepleien kaller.
Fôringsrådgiverens sluttfôringstips
- Skal lammene sluttfôres uten kraftfôr, må du ha grovfôr med høyt proteininnhold, for eksempel raigras. Enga bør få omtrent en kilo nitrogen per dekar i uka gjennom sommeren for å få opp proteininnholdet og beitet bør pusses to til fire uker før beiting. Lam på raigrasbeite bør også ha tilgang til håbeite, slik at de får i seg nok fiber og ikke får trøbbel med magen.
- Skal du sluttefôre med kraftfôr, bruk Formel Lam. Alt mellom 0,5 kilo og fri tilgang kan være fornuftig, avhengig av kvaliteten på grovfôret.
- Skal lammene sluttfôres med Formel Lam, kan det være lurt å gi dyra noen dager til å venne seg til kraftfôret.
- Vei dyra ofte, gjerne hver uke, slik at du har oversikt over tilveksten. Det gjør det enklere å lykkes med plukkslakting.
Fôringsekspert: Ingrid Strømstad.
Samvirke 7 2021
