Vi står i det nye flotte fjøset hos Gunnbjørn (57) og sønnen Magnus Aunan (30) på gården Hatlinghus i Dalbygda i Steinkjer. Dyra vandrer rolig rundt og holder seg mest inne, siden utetemperaturen er godt over 25 grader den sommerdagen Samvirke er på besøk. Kuene har for lengst vent seg til å selv bestemme når det er på tide å stikke innom melkeroboten, for deretter å ta en tur innom fôrbrettet og så slappe av på de myke gummimattene i liggebåsene.
– Det er noe helt annet enn det gamle fjøset. Det er ikke mindre å gjøre, kanskje mer, men arbeidet er mye lettere fysisk. Spesielt ettermiddagsstellet er blitt mye mer fleksibelt, sier Magnus.
Stor satsing
Nyfjøset på Hatlinghus sto innflyttingsklart i februar 2020 og var en stor investering. I tillegg til fjøset, kjøpte gårdbrukerne 200 tonn melkekvote i 2018, slik at de nå eier en grunnkvote på 575 tonn. Spørsmålet om nytt fjøs ble aktualisert da Gunnbjørns bror av helsemessige årsaker måtte trekke seg ut av samdrifta i 2017.
– Vi drev i to fjøs, et båsfjøs til 50 kuer og et fjøs til ungdyr. Det var tungvint og i seg selv en stor motivasjon til å samle alt i ett fjøs. Men vi telte på knappene om vi skulle satse. Det avgjørende ble at Magnus ønsker å fortsette driften. Hadde ikke han vært interessert, ville det neppe stått et nytt fjøs her, sier Gunnbjørn.
Voldsom utvikling
Det har vært en voldsom utvikling siden Aunan begynte på Hatlinghus i 1982. Det første driftsåret hadde han tolv dyr og leverte 40 tonn melk. Gunnbjørn og broren har siden den gang kjøpt flere gårder, som Gunnbjørn har overtatt etter brorens helseproblemer. Nå driver Gunnbjørn og Magnus 800 mål, hvorav 650 er eid.
– Vi må ha såpass for å ha gras nok, sier Gunnbjørn, som forteller at de leier både slåing, raking og pressing.
– Nå er det om å gjøre å det til å fungere i og rundt fjøset. Fjøset er flyttet til nytt sted og vi holder på å få til strukturen rundt med veger, rundballelagre og beiter. Vi er ikke helt i mål ennå, sier han.
Beitinga fungerer
Bøndene synes beitinga har fungert mye bedre i år enn i fjor. De har hugget 30 mål skog og er i ferd med å få 80 mål beite rundt fjøset.
– Jeg tror kyrne rett og slett er blitt mer vant til opplegget. De har fått ett år på seg med løsdrift og melkerobot. I tillegg har vi fått inn kviger som ikke har prøvd noe annet system. Vi må hente inn en og annen ku som går ute for lenge, men i sommer har opplegget fungert fint, sier Magnus.
Kyrne melker seg imidlertid noe sjeldnere i beitetida. Antall melkinger ligger på 2,7 per døgn, mot 3,2 ellers i året.
Økt ytelse
– Vi har ikke tidligere melkeroboter å sammenligne med, men skjønner at vi har spart tid på opplæring av kyrne med denne nye modellen. Vi hadde noe tull med armen på roboten i fjor sommer, men det ble ordnet av DeLaval og Felleskjøpet, blant annet med skifte av programvare. Etter det har det gått greit, forteller de to.
– Hva er de generelle erfaringene med roboten så langt?
– Det er veldig behagelig med automatisk melking. I tillegg får vi en mengde data og ser med en gang om det er noe tull. Det gjorde vi ikke i båsfjøset. Nå er vi hele tiden oppdatert og det er mye enklere å være på hugget hvis det er behov for å justere. Vi ser også effekt på ytelsen. Kyrne kommer stort sett raskere opp i produksjon og alle ligger høyere i ytelse etter kalving. I båsfjøset var gjennomsnittsavdråtten rundt 8 600 kilo energikorrigert melk per ku, og vi har veldig godt håp om å øke den, sier de.
MYE DATA: Gunnbjørn Aunan følger nøye med på informasjonen fra melkeroboten. Noe av det han liker best er grafene som viser utviklingen hos hvert enkelt dyr gjennom hele laktasjonen. Den viser blant annet når det er aktuelt å utrangere dyr.
Sikker brunst med RePro
Melkeroboten hos Aunan er en DeLaval VMS V310. Den er utstyrt med både brunstregistreringsteknologien RePro og holdvurderingskamera.
– RePro-systemet ble satt inn i august 2020, og jeg ville ikke vært en dag uten, sier Gunnbjørn, før han raskt legger til:
– For det har vi nemlig vært. Etter at vi hadde vendt oss til systemet, var det nede i vel 14 dager. Da ble vi virkelig klar over hvor nyttig det er, spesielt når en har mange dyr å følge med på. RePro-systemet er noe vi virkelig bruker. Dataene om brunst og drektighet er det første jeg ser på om morgenen og det siste jeg sjekker om kvelden, forteller han. Både far og sønn er svært fornøyd med hvordan systemet fungerer.
– Det har vært ett feilslag siden vi tok det i bruk, og det gikk på ei ku som RePro bekreftet som drektig, men som ikke var det. Den største forskjellen med dette systemet er at du er så mye sikrere. Du trenger ikke spekulere på om kua er brunstig og du får en god indikasjon på kvaliteten på brunsten. Ser grafen på dataskjermen fin ut, er sjansen for en vellykket inseminering høy, sier Gunnbjørn. Bøndene har hittil brukt dyrlege til drektighetsundersøkelse, men sier at det kan bli aktuelt å droppe dyrlegen til denne oppgaven etterhvert som de får enda mer erfaring med systemet.
SIKKER BRUNST: – RePro-systemet gir en sikker brunstvarsling og en god indikasjon på kvaliteten på brunsten, konstaterer Gunnbjørn Aunan.
Mye mer interessant
Med holdvurderingskameraet har de fått et mer aktivt verktøy i fôringa.
– Vi har delt inn kyrne i fire grupper ut fra blant annet hold, ytelse og alder, og bruker holdvurderingskameraet opp mot fôrplaner og kraftfôrtildeling. I det gamle båsfjøset justerte vi kraftfôret en gang i måneden. Da vi begynte i nyfjøset gjorde vi det hver uke, men etter at vi installerte holdvurderingskamera har vi justert hver 14. dag ved å flytte dyr mellom grupper. Fram til nå er det stort sett rådgiverne i TINE som har hjulpet oss med dette, for vi har hatt mer enn nok med opplæring og igangkjøring av det nye fjøset, men vi har også så vidt begynt å bruke hold-informasjonen selv, sier Gunnbjørn.
– Melkeroboten, holdvurderingskameraet og det nye fjøset gjør jo drifta faglig mye mer interessant. Vi får mye informasjon om hvert enkelt dyr og har fått større muligheter til å styre og påvirke drifta. Resultatene er ofte synlige ganske umiddelbart, sier Magnus.
Han driver som snekker, men fra midten av mai og ut juli legger han hammeren på hylla og bruker all sin tid på gården. Ifølge faren er det helt nødvendig. Han roser også Magnus for å være med i helgene og ellers når han har anledning.
FAGLIG INTERESSANT: Magnus Aunan sier de har fått mye bedre muligheter til å styre og påvirke drifta.
