– Etter planen var åkeren egentlig ferdiggjødslet, men for moro skyld tok jeg en sen tur med N-Sensoren. Den ville fortsatt gi et par kilo nitrogen. Jeg fulgte anbefalingen og gjødslet en runde til. Dermed ble det to delgjødslinger i stedet for én i bygget som hadde busket seg kraftig og var i god vekst. Sensoren stengte helt på en stor del av arealet, men andre steder ga den helt opp mot 4 kg N/da. Det viste seg vel å være ganske riktig, sier Hammer.

– Den ekstra gjødslinga har jo kastet av seg! Det er stort avlingspotensial i de nye sene 2-radssortene, men de krever mer stell. Det er artig når ting fungere så bra, konstaterer fagrådgiver for korn og plantekultur i Felleskjøpet, Eva Pauline Hedegart.

Hammer driver 730 dekar med korn og fôrer fram ca. 1500 slaktegris i året. Gården Sund ligger gunstig til nær fjorden på Inderøy i Trøndelag, og Hammer dyrker også mye høstkorn. Han får noe hønemøkk av en kollega, slik at det spres husdyrgjødsel på nesten hele arealet.

Hammer tok i bruk Yara N-Sensor for to år siden. 2018-sesongen ble sterkt preget av tørken og N-Sensoren ville knapt tildele noe som helst ved delgjødsling.

– Da ble all gjødsla stående. I fjor, som var et godt år, fungerte sensoren over all forventing. Vi har mye variert jord, både stiv leire, sand og silt. Jeg har kjørt skurtresker en del år, men nesten aldri sett så små forskjeller i åkeren. Det overrasket meg med så varierende jord. Variasjonen i gjødsling som N-Sensoren sørger for, laget en veldig jevn åker, sier Hammer, men legger til at han ennå er en nokså uerfaren bruker av teknologien.


Slik fungerer N-Sensoren

N-Sensoren, som sitter på toppen av traktorhytta, registrerer biomasse og grønnfarge som grunnlag for å bestemme hvor mye nitrogen åkeren trenger. N-Sensoren gir en anbefalt gjødselmengde i sanntid og er på mange måter «state of the art» når det gjelde variert gjødsling. Variert gjødsling kan også gjøres ved bruk av tildelingsfiler som lages på bakgrunn av satellittbilder. Med en N-Sensor er en imidlertid uavhengig av vær og skyforhold. Bak algoritmene som N-Sensoren styres av, ligger det flere tiårs forsøk og erfaringer i Yara. Det er disse algoritmene som er kjernen i teknologien.

Hammer må selv gjøre en vurdering av åkeren for å fortelle N-Sensoren hvilke middelverdi som skal gis og hvor stort intervall tildelingen skal skje innenfor.

– Jeg bruker en Yara N-Tester på bladverket i åkeren for å analysere plantenes N-opptak og N-behov. Ut fra det jeg ser med mine egne observasjoner, stemmer verdiene bra. Jeg har også anlagt null- og maksruter i høsthvete og hadde en nullrute i bygg i fjor, forteller Hammer.

I nullruten tilføres det ikke mineralgjødsel. Ved å sammenligne nullruten med åkeren rundt, som har fått normalt med gjødsel, kan han finne ut hvor mye nitrogen plantene får fra jorda og husdyrgjødsla som er spredd. En maksrute kan fortelle om det er mer å hente ved å gjødsle enda mer.


TOPPAVLING: Med Yara N-Sensor på traktortaket oppdaget Hammer et stort avlingspotensial i fjorårets byggåker. – Nye sorter har stort potensial, men trenger godt stell, konstaterer rådgiver Eva Pauline Hedegart på besøk hos Hammer sammen med Felleskjøpet-kollegaene Even Kristian Mangerud og Marius Østerås. På jordet nedenfor traktoren har Hammer sådd havre etter fordige fangvekster i fjor høst.

Lar åkeren bestemme

Husdyrgjødsla gjør N-Sensoren enda mer aktuell. Det kan være vanskelig å beregne næringsinnholdet i gjødsla og når i sesongen den blir tilgjengelig for plantene. Ved å skanne åkeren med N-Sensoren kan en fange opp effektene og oppnå enda riktigere bruk av mineralgjødsla.


NYTTIG: Kartene som N-Sensoren lager gir informasjon om skifter, avlingspotensial, innsatsmidler og mye mer.

– Hva kan du si om gjødslingsregime du praktiserer?

– Jeg lar åkeren og N-Sensoren bestemme. Jeg lager et utgangspunkt som gir meg god oversikt over hva jeg trenger, men det blir aldri slik som tenkt. I praksis kan det bli både mer og mindre gjødselforbruk gjennom sesongen, sier Hammer.

– Dette samsvarer godt med hva fagmiljøene er opptatt av, nemlig at gjødslingsplanen ikke skal være statisk, men tilpasset sesongen, sier Hedegart.

Husdyrgjødslas verdi

Hammer tror ikke grisemøkka, som spres med slangespreder, inneholder like mye næring som standardverdiene tilsier. Han har ikke tatt ut analyseprøver, men tror den stadig mer effektive fôrutnyttelsen hos grisen gjør at mindre havner i gjødselkjelleren.

– Her ville det være spennende å prøve John Deeres HarvestLab, skyter produktsjef teknisk i Felleskjøpet, Even Kristian Mangeurd, inn. HarvestLab har en NIR-måler (infrarødt lys) som kan kobles mellom pumpa og suget og vise innholdet av blant annet nitrogen, fosfor og kalium i gjødsla. – Den er i utgangspunktet laget for å måle hvert lass, slik at du får et gjennomsnitt, men den kan brukes også ved slangespreding, sier Mangerud.

På våren sprer Hammer 2-2,5 tonn grisemøkk pr. dekar, noe han anslår tilsvarer 2-2,5 kg N/da. I tillegg gir han rundt 7 kg N/da med Fullgjødsel 25-2-6. Den frodige byggåkeren i fjor fikk i gjennomsnitt 7 kg N/da med Opti NS 27-0-0 (4S) i første delgjødsling, før Hammer la på ytterligere 2 kg N med Opti NS i andre delgjødsling.

– Hva med legde i en så frodig åker og sterk gjødsling, vil Mangerud vite.

– Ingen ting! Stråene begynt å støtte seg på hverandre, men åkeren la seg ikke, så jeg tror jeg traff ganske bra. Det vil jeg tro jeg kan takke N-Sensoren og seksjonsavstengningen på gjødselsprederen for. Det ble en test for å se om det fungerte, sier Hammer.

Frodig fangvekst

Hammer sådde i fjor fangvekster i høsthveten. Han brukte Felleskjøpets blanding Spire Fangvekst som ble spredd 29. juli, men det skjedde ingen ting før det kom regn 11 dager senere. Fangvekstene utviklet seg imidlertid voldsomt utover høsten.

– Det må ha vært en betydelig N-fiksering. Kanskje kan en regne med en effekt på 1-1,5 kg N/da for veksten året etter, mener han. Også her vil N-Sensoren være til hjelp. Hammer opplevde dessuten en mye løsere jordstruktur på arealene med fangvekster.

– Jeg kjørte arealet to ganger med Väderstad Swift før jeg sådde. Det var en helt annen jordstruktur, for du kjenner jo når Swiften møter motstand, sier han. Arealet ble i vår sådd med havre.

– Hvis fangvekstene kan bidra til å redusere både diesel- og gjødselforbruket, er det interessant, sier salgskonsulent Marius Østerås hos Felleskjøpet i Verdal, som har vært sparringpartner når Hammer har tatt i bruk presisjonsutstyret.


SPARRINGPARTNER: Salgskonsulent Marius Østerås i Felleskjøpet er fast sparringpartner når Hammer trenger råd og hjelp med presisjonsutstyret.

Gås en stor utfordring

Hammer begynte med høsthvete i 2012.

– Innkjøpene av ny Kverneland CL GEOSPREAD og Yara N-Sensor har sammenheng med høstkorndyrkinga, som jeg synes er artig. De siste 7-8 årene har vi også praktisert delgjødsling i bygget, sier Hammer.

Den store utfordringen med høstkorn er ikke klimaet, men kortnebbgås som mellomlander i området på sin vei nordover. I år beitet gåsa ned 275 dekar med Ozon høsthvete som Hammer hadde planlagt å sensorgjødsle fram til mathvete.

– Det ble dyrefôr i stedet, konstaterer han bittert. Selv om det er egne erstatningsordninger for beiteskader av kortnebbgås i Trøndelag, gjelder det ikke skader på høstkorn. Hammer må derfor selv bærer alle merkostnader med omsåing.


Publisert 08.06.2020