Skal vi øke verdiskapningen i norsk grasdyrking, må vi arbeide smartere og øke presisjonsgraden. Samtidig må vi erkjenne at grasdyrking er mer kompleks enn korndyrking, siden graset skal foredles på gården.
Vårt nettsted støtter ikke lenger Internet Explorer. Vi anbefaler alle å benytte seg av andre nettlesere, da Explorer ikke er optimalisert for sikkerhet eller hastighet i dagens nett og nettsider. Bruk mer moderne nettlesere som Edge (Windows sin nye nettleser), Chrome, Firefox eller Safari (Hvis du bruker Mac).
Our site no longer supports Internet Explorer. We recommend everyone to use other browsers, as Explorer is not optimized for the security or the speed in today's networks and websites. Use more modern browsers such as Edge (Windows new browser), Chrome, Firefox or Safari (If you use Mac)
Det er store variasjoner i jord og vekstforhold mellom skifter – men også innenfor skifter. Variasjonene blir større når skifter slås sammen for å effektivisere drifta. Moderne teknologi hjelper oss å registrere forskjellene og ta hensyn til variasjonene. Slik kan vi behandle alle deler av skiftet optimalt, tilpasse innsatsfaktorene og ta ut avlingspotensialet på hele arealet. Større avling og bedre og jevnere kvalitet er noe av det som betyr aller mest for økonomien i både korn- og grasdyrking.
Se eksempler basert på prisnivå i 2020
Eksempel 1: |
38 kr/daa med økt avling og spart gjødsel |
|
|
En bonde i Vestfold med 500 dekar korn gikk sammen med en kollega og kjøpte en John Deere-tresker med avlingsregistrering. Overraskelsen var stor da han oppdaget at avlingen varierte med nær 40 prosent (400-560 kg/daa) i åkre som for det menneskelige øye så nokså lik ut over alt. Året etter lastet han ned satellittkart fra CropSAT som bekreftet den samme variasjonen i biomasse på skiftet. Derfor leide han inn en entreprenør med Yara N-Sensor for å variere tildelingen av gjødsel i tråd med utviklingen i åkeren. Ved høsting var avlingen mye jevnere enn året før med en variasjon på bare ti prosent (510-560 kg/daa). Det var ikke brukt mer gjødsel enn forrige sesong, men gjødsla var tildelt riktigere, slik at det også var mindre legde i åkeren. Denne historien er konstruert, men kunne vært fra virkeligheten. Mange har opplevd avlingsøkning ved å ta utgangspunkt i variasjoner i biomasse og registrert avling for å optimalisere gjødslinga. Mange har også sett at de har gjødslet for mye på skifter som ikke har hatt så stort avlingspotensial som forventet. «Bonden i Vestfold» får 20 kg/daa høyere avling på 200 dekar og sparer 1 kg N/daa på 300 dekar. Det gir 12 000 kroner i økt korninntekt og 7 000 kroner i sparte gjødselutgifter, til sammen et forbedret dekningsbidrag på 38 kroner pr. dekar. Eksempelet er realistisk, og verdien på dette trinnet i lønnsomhetstrappen settes til 35 kroner pr. dekar.
|
||
Eksempel 2: |
Når grasavlinga gir 50 000 kroner i bonus |
|
|
At avling er viktig også i grasproduksjonen, ble til fulle dokumentert i prosjektet «Grovfôr 2020». 200 bruk som ble analysert hadde en gjennomsnittlig grovfôrkostnad på 2,71 kroner pr. fôrenhet. Blant bruk med grasavlinger på minst 700 fôrenheter pr. dekar, hadde ingen høyere grovfôrkostnad enn 2,50 kroner pr. fôrenhet. På disse brukene ble det i snitt produsert 240 000 fôrenheter med gras, og 20 øre lavere kostnad utgjorde nær 50 000 kroner for hver av dem. Andre med høyere avlinger oppnår enda større «bonus» av teknologien og innsatsen de legger ned i grasdyrkinga. |
||
Skal vi øke verdiskapningen i norsk grasdyrking, må vi arbeide smartere og øke presisjonsgraden. Samtidig må vi erkjenne at grasdyrking er mer kompleks enn korndyrking, siden graset skal foredles på gården.
Lars Erik Megarden høster 13 500 dekar gras med finsitter av typen John Deere 8400i. Både små og store kunder er fornøyde med fôret som produseres.
Det er ikke lenger nok å synse. Med robot i fjøset og TINE Mjølkonomi er vi vant til å plukke tallene fra hverandre i mjølkeproduksjonen.
Presisjonslandbruket gir mulighet for å variere gjødsling, såkorn og plantevern internt på skiftet. Under norske dyrkingsforhold, med stor jordvariasjon over korte avstander, er presisjonslandbruk utvilsomt en praksis kornprodusenter bør ta i bruk.
