En stor forsamling potet- og grønnsaksprodusenter samlet seg i låven på Carlberg Gaard 15. mars for å få med seg det siste innen sitt felt.
- Grønnsaksteknikk ble opprettet for å skape en arena for grønnsaksprodusenter i Norge. De er leverandører til grønnsaksindustrien, og vi hadde ingen naturlig arena hvor vi kunne treffe kundene våre. Vi har hørt om hvordan politikken påvirker oss, hvordan rammebetingelsene endrer seg, om agronomien og det som skjer nedi bakken. Vi i Grønt maskin ønsker å levere kunnskap til våre kunder, og Grønnsaksteknikk er en fin måte å vise hvilken merverdi våre kunder får. Det er også en viktig arena for å møte kolleger og bransjefolk. Vi ønsker at Grønnsaksteknikk skal være et årlig arrangement som tar opp nye ting hvert eneste år, sier Rainer Hivand, daglig leder i Grønt Maskin, som er en del av Felleskjøpet. Han ønsker velkommen til neste Grønnsaksteknikk, som blir i november 2023.
ARRANGØRER: Engebret Dælin og Rainer Hivand, daglige ledere i henholdsvis Norgro og Grønt Maskin, takker for i år og ønsker velkommen til neste Grønnsaksteknikk, i november 2023.
Gode fagforedrag
Gjennom dagen fikk vi presentert ny kunnskap, forskning og trender, og vi så gode eksempler på hvor viktig det er med presisjon i såing, gjødsling, vanning og ugresshåndtering. Dyktige fagfolk og gode diskusjoner etter foredragene og i pausene ble godt mottatt av publikum. Mange faktorer spiller inn. Noe kan man kontrollere selv, mens politikk og klima dessverre ikke er noe man har makt over. Derfor er det viktig med kunnskap, forberedelser, erfaring og deling av informasjon, slik at man har best mulig utgangspunkt for å lykkes.
Muligheter for vekst i grøntsektoren
– Det er muligheter i grøntsektoren, selv om vi har mange utfordringer om dagen knyttet til strøm, gjødsel, ustabilt marked og arbeidskraft, startet Thor Johannes Rogneby i Grøntutvalget i Norges Bondelag. – Grøntsektoren har som mål å øke markedet med 75 prosent og øke norskandelen med 50 prosent innen 2035. Med en økning fra 3,1 til 5 om dagen vil flere spise mer grønt, vi kan få flere til å foretrekke norske grønnsaker, blant annet innkjøperne i offentlig sektor. Vi har nok arealer, men vi trenger innovasjon og godt samarbeid i verdikjeden og samarbeid mellom dyrkerne på pris, som konkurranseloven gir muligheter til, sa Rogneby.
Biostimulanter hjelper plantene mot stress
Ole Morten Nyberg i Norgro presenterte biostimulanter, en samlebetegnelse på stoffer eller mikroorganismer som bistår til en fordelaktig vekst hos planter ved siden av eller sammen med gjødsel og plantevern. Kystbondens erfaringer med bruk av tang som gjødsel ligger bak, og Norgro begynte å jobbe med tangekstraktet Acadian i 2016 sammen med Azelis, først med dypping av setteløk, hvor man kunne se klare effekter på rotdanning og spiring allerede etter 48 timer. Biostimulanter brukes til mange ulike planter fra prydplanter, frukt, bær, grønsaker, potet og urter. Felles er at bedre og mer rotdanning gir en mer robust plante. Man ser også redusert stress av temperatur, tørke, fukt og skadegjørere. Effekten forklares med en stimulering av naturlige plantehormoner. Kontakt Norgro for råd om bruk og preparater.
Hva gjør vi når sprøytemidlene forsvinner?
Grønnsaksrådgiver Hilde Marie Saastad i NLR Øst gikk gjennom hvordan NLR jobber for bruksutvidelser av allerede godkjente plantevernmidler (Minor Use) og dispensasjoner. Hun pekte også på agronomiske virkemidler som dyrkeren selv kan gjøre med ugraskamp gjennom hele vekstskiftet, falskt såbed for å lure ugraset, radrensing, termisk behandling og luking. Hun snakket også om ugrasroboten Kilter, som bare sprøyter ugraset og reduserer sprøytemiddelbruken med 95%, og utprøvinger med SoilSteam. Kontakt NLR om du trenger råd om dette.
Bekjemp ugraset før du dyrker grønnsaker
- Man kan godt bekjempe ugras uten kjemi med riktig strategi og utstyr, sier Thomas Holz, rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking i Norske Landbruksrådgiving. Han prioriterer enkle, rimelige og effektive agronomiske tiltak for å redusere ugraset så mye som mulig, slik at man kan få full effekt av dyre tiltak som falskt såbed, flamming og luking.
– Beitepusseren er gartnerens viktigste redskap for å bekjempe ugras og for å redusere frøbanken i hele vekstskiftet. Den kan brukes selv om det er fuktig. Mos ugraset ned til rothalsen alltid etter høsting før det setter frø. Bruk den rundt åkeren, på kjøreveier og i vannveier. Etter såing eller planting må man ta ugraset så tidlig som mulig, gjerne på frøbladstadiet for å unngå at 5 – 10% av ugraset overlever ugrasharving og første radrensing. Kjør grunt etter ostehøvel-prinsippet og tett på nytteplantene så snart man ser spirer og før ugraset får sjanse til å utvikle rotsystem. Man må radrense ofte, skifte mellom redskaper og bruke tid på innstilling. Det er den best betalte arbeidstida man har som økologisk grønnsaksdyrker. Hvis man klarer å ligge i forkant og ikke kommer på etterskudd til 1. juli, kan man ta sommerferie, sier den entusiastiske rådgiveren.
ENTUSIAST: - Man kan bekjempe ugras uten kjemi så lenge man har riktig strategi og utstyr, sier Thomas Holz, rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking i Norske Landbruksrådgiving.
34 sorter potet
Hvis du er over middels interessert i potetsorter, bør du ta en prat med Alf Einar Bjørnstad i Norgro. Han har et stort utvalg av sorter til alle formål fra pommes frites til småpoteter på 20 – 40 mm, som er den nye trenden som treffer en ny forbrukergruppe. Asterix er den største sorten med ca 1000 tonn settepotet. Så kommer Mandel, Innovator, Folva, Fakse og Lady Claire. Markedet vil gjerne ha gule, glatte sorter med tynt skall – en norsk Amadine. Nye sorter skal ha gode tørråteegenskaper, være sterke mot potetcystenematoder, rust, virus og skurv, samtidig som de gir god avling. – Det er vanskelig å finne sorter som er gode på alt, sier Alf Einar Bjørnstad, som viste fram følgende 16 sorter: Folva, Celandine, Anouk, Colombia, Solist, Hassel, G07-1147, Birkeland, Queen Anne, Jule, Jazzy, Darling, Alouette, 13-NEP-1, Monte Carlo og Toronto.
– Potetinteresserte bør lese «Den fantastiske poteten – en kulturhistorie» av Marianne Berg, anbefalte Alf Einar Bjørnstad til slutt.
Maskiner, høsting og lagring
Etter arrangementet kunne de som ønsket bli med til Grønt Maskin for omvisning, maskinprat, pizza og sosialt samvær. Her deltok også representanter fra Bauer, Omnivent og Dewulf. Skånsom innhøsting av potet og gulrot og utfordringer innen lagring var foredrag av henholdsvis Ruben Weltens i Dewulf og Ronnie Laing i Omnivent. Ta kontakt med Grønt Maskin om du ønsker plansjer fra disse eller andre av foredragene.
Denne artikkelen sto i Samvirke #3 - 2022.
MASKINUTSTILLING: Etter foredragene var det maskinutstilling hos Grønt Maskin.
