Til de av dere som har utstyret for presisjonsgjødsling, men som kanskje ikke har tatt dette i bruk enda – så er tiden inne nå til å få tatt GPS-presisjonsvertøyet i bruk.
Med presisjon, i ordets videste forstand, mener vi alt fra sporfølger til digitale GPS verktøy, variert tildeling etter styringsfiler (gjødsler mao. etter behov i forhold til f.eks. biomassekart), seksjonskontroll, samt kantsprederutstyr. Kanskje spesielt kantsprederutstyr er viktig både for økonomien ved gjødsling, miljøet og plantene. Ved å benytte et slikt utstyr havner gjødsla der den skal, inne på skiftet, og ikke ut periferien utenfor åkeren. Man får dermed et lavere, men riktigere forbruk av gjødsel. Dette er et godt bærekraftstiltak. Husk også å holde riktig avstand til vann og vassdrag.
Første gjødsling av enga gjøres tidlig om våren, så fort det er kjørbart. Har en har husdyrgjødsel så benyttes denne. Norm vil si å gi 3-4 tonn med husdyrgjødsel i kombinasjon med for eksempel Fullgjødsel 25-2-6. Der det ikke benyttes husdyrgjødsel vil Fullgjødsel 18-3-15 være et godt alternativ. Husdyrgjødsel er bondens gull, men for å få maksimalt utbytte av husdyrmøkka må en på et tidlig tidspunkt ta prøver av møkka, slik at en vet hvilke næringsstoff den tilfører ved spredning.
Ta jevnlig jordprøver slik at du vet noe mer om jordas helsetilstand. Vår anbefaling er at man gjødsler etter norm for eng i forhold til det antall slåtter man legger opp til og til det proteinnivået en ser for seg. Norm i et tre-slåttssystem fordeler man gjødsla gjerne med 45:35:20. I et slikt system bør man nok benytte minst 26 kg N pr. daa, med en forventning på FEm = 800 kg/da.
I et to-slåttssystem vil en normalt fordele gjødsla 60:40 og man bør nok opp i rundt 22 kg N pr. daa.
Slåttetidspunktet er helt avgjørende for å utnytte næringa og kvaliteten på graset, både med hensyn til tørrstoff og protein. Graset bør i så måte høstes tidlig, det vil si rett før begynnende skyting (inntil en uke før). Da er proteininnholdet i graset høyest og tørstoff-% er nærmest på sitt høyeste. Ved å vente noen dager etter dette optimale tidspunktet, vil proteinnivået falle med 1 % pr. døgn. NIBIO har også utviklet modeller (Roughage-modellen) som benytter antall døgngrader som mål på når slåttetidspunktet er optimalt. Fôrenhetskonsentrasjonen faller også dramatisk fra begynnende skyting og frem mot blomstring. Normalt gjødsler en rett etter at enga er slått, og en vil kunne høste på nytt om 3-4 uker, om været er lagelig.
Høsteteknikken er også avgjørende for kvaliteten. Slå gjerne graset om morgenen – rak sammen graset og la det fortørke til godt utpå ettermiddagen – for så å pakke graset i rundballer, eller legg grovfôret i plansilo, ved riktig bruk av ensileringsmidler.
Høstkorn
Ved en godt overvintret høstkornåker – så er mye gjort og det er lagt et godt grunnlag for en god avling. En slik åker bør passes godt på gjennom vekstsesongen og at en vårgjødsler på vanlig vis og ser potensialet an utover sommeren. Ser åkeren bra ut kan dette duke for gode avlinger med riktig delgjødsling som hever proteinnivået. F.eks totalt N/daa ved to delgjødslinger vil en ofte treffe godt om den tilførte mengden totalt er på ca. 16-17 kg N/daa. Mathvete trenger i tillegg gjødseling ved skyting på 2-4 kg N avhengig av forventet avling.
Vårgjødsling til norm av høsthvete ligger på ett sted mellom 7-10 kg N/daa.
Ser høsthveteårkeren derimot litt pjusk og slapp ut i overgangen april/mai – her bør en ha litt is i magen før en beslutter å så om, selv om den står og sturer litt i starten. Ofte har det vist seg at når en kommer ut i mai har åkeren kommet godt i gang. Her vil været og temperatur i mai være helt avgjørende. En noe dårlig høsthveteåker vil normalt sett kunne gi et bedre dekningsbidrag enn en dårlig byggåker.
Ved en stusselig og tynn overvintret åker derimot, bør en vurdere hva en skal gjøre. Ved en tørr april og mai vil dette lett kunne bli en påkjenning og forsterke utfordringene. Gjør deg ferdig med den andre våronna først, ta en ny vurdering av høstkornet. Beslutter du å så om, kjør over med en liten dose med glyfosat og gjør våronna på nytt. Er en sent ute, da vil det nok lønne seg å så en tidlig 6-rads bygg sort.
Generelle prinsipper ved delt gjødsling er at en utnytter potensialet i gode år ved å gjødsle hardere og at man kan spare litt gjødselforbruk i dårlige år. Yara anbefaler på generelt grunnlag å delgjødsle alle kornslag.
Vårkorn
Kornåkeren må gjødsles tilstrekkelig etter norm, gi nok P, K og S(avhenger av næringstilstand, jordtype og forventet potensial for avling), dvs. å gi 8-12 kg N ved såing. Ved planlagt delgjødsling gis 8-10 kgN ved såing, og resten av N som delgjødsling etter forventet avling. Sådybde for korn er vanligvis 3-4 cm ved normale forhold, gjødsel legges 3 cm dypere enn kornet.
Delgjødsling i vårkorn er også aktuelt dersom åkeren ser svært bra ut i buskingsfasen. Norske forsøk, utført av Yara, har vist at ved å gi 3 kg/N i form av OPTI-NS 27-0-0 ved busking vil en kunne oppnå 50 – 100 kg i meravling pr./daa. Her må en imidlertid være tidlig ute for å lykkes med delgjødsling i bygg. I havre og hvete kan en vente til frem mot tidlig strekning.
I hvete vil en kunne vurdere 2-delt delgjødsling, en anbefalt norm er å gi 4 kg N/daa i den ene (strekningsfasen) og ev. tilsvarende i den andre delgjødsling (aksskyting) om potensialet ser ut til å bli godt, og en ønsker høye proteinverdeder til matkvalitet. Værforholdene utover sommeren vil i stor grad avgjøre avlingesnivå og om hveten holder til mat (riktig falltall og proteininnhold). En vellykket strategi med delgjødsling må planlegges og forberedes. Timing for når delgjødsling skjer er helt avgjørende.
Et annet alternativt, slik det er nå, ved høye gjødselpriser, kan det for enkelte bønder være fornuftig å tære på jordbanken, om en er sikker på at jorda har gode reserver av P og K. En kan dermed i større grad kun benytte seg av NS-gjødsel. Generelt anbefaler dog Felleskjøpet at en følger vanlig gjødselregime, hvor en benytter Fullgjødselprodukter til grunngjødsling og N-gjødsel til ordinær delgjødsling.
I denne sammenheng er kornsortene kresne mot manglende gjødsling i rekkefølgen bygg > hvete > havre. Altså bygg er mest kresent ved mangler av P og K og vil lide mest under en slik strategi – ved å kutte ut NPK gjødsel.
NPK 20-4-8 Mineralorganisk
Et tredje alternativ er å benytte nykommeren, som Felleskjøpet Agri introduserte høsten 2021, NPK 20-4-8 Mineralorganisk. Nå når gjødselprisene er høye – vil denne gjødsla konkurrere godt prismessig. Produktet består av hønsegjødsel + en ureakomponent, således er dette produktet ikke godkjent til økologisk produksjon. Produktet har 4-5mm lange pellets, og har således en tilnærmet kubisk form, som normalt gjør at den går tilstrekkelig godt i såmaskinen og eventuelt i en sentrifugalspreder. Vær oppmerksom på at produktet vil normalt bruke 1-2 uker lengere tid på å bli plantetilgjengelig, sett i forhold til ordinær NPK gjødsel.
Bladgjødslingsmidler
Bladgjødsling kan være et godt supplement ved behov for mikronæringsstoffer. Tilførsel av bladgjødsling kan i en del tilfeller være av avgjørende betydning for om avlingen blir så bra som forventet. Bladgjødsling kan også sees på som en form for forsikring. Noen benytter seg av bladgjødslingsmidler på fast basis, tar med seg dette sammen med ugrassprøytingen på forsommeren, mens andre kanskje vil prøve dette for første gang. Norske forsøk viser at bruk av YaraVita bladgjødslingsmidler som Gramitel i korn og Solatrel i potet, har gitt positiv avlingsrespons. Felleskjøpet tilbyr også konkurrende produkter som er henholdsvis Opti Care og Potato Care, begge har lang holdbarhet og gode brukeregenskaper.
