Beiting og ferskt gras er rimelig fôr

Prosjektet Grovfôr 2020 har i de siste årene satt grovfôrøkonomi på dagsorden. Den gjennomsnittlige grovfôrkostnaden til deltakerne i prosjektet er regna ut til å være på 2,70 kroner per fôrenhet ferdig levert til fjøset. Kostnadsfordelinga er i gjennomsnitt 1,30 kroner per fôrenhet for dyrking og 1,40 kroner per fôrenhet for høsting.

Redusert høstekostnad

For å redusere kostnadene i grovfôrproduksjonen vil det være mest effektivt å redusere høstekostnaden. I motsetning til hva som kan være tilfellet ved redusert dyrkingskostnad, går ikke nødvendigvis redusert høstekostnad ut over kvaliteten og størrelsen på avlinga. Den billigste måten å høste gras på er uten tvil å la kua høste graset selv, men det kan også gjøres billigere ved å direktehøste og fôre ferskt gras. En vil da kunne redusere kostnaden knytta til ensilering, nett og plast og arbeid. En vil også redusere tapet av tørrstoff og næringsinnhold gjennom fysisk tap på jordet, pressaft, ånding og nedbrytning i ensileringsprosessen til et minimum. Dette forutsetter at det ikke går varmgang i det direktehøsta graset ved utfôring, noe en kan unngå ved tilsetting av Ensil 1 ved fôrhøsting. For å unngå varmgang er det positivt med minst mulig kutting av det ferske fôret. En frontmontert slåmaskin uten krymper og en samlevogn vil derfor gjøre jobben raskere og mer skånsomt enn en fôrhøster.

Tidlig beiteslipp og aktuelle beitestrategier

For å utnytte beitearealene i nærheten av fjøset er det viktig å legge til rette for god grasvekst i hele beitesesongen. Dette oppnås best gjennom å ha en nøye planlagt skifteinndeling av det aktuelle beitearealet. Etter avbeiting av et skifte trenger plantene hvile for å bygge opp ny bladmasse. Antall hviledager som er nødvendig vil variere gjennom sesongen. Det bør legges opp til én høsting av noen av beiteskiftene tidlig i sesongen for å holde tritt med grasveksten. Etter Sankthans vil veksten avta og hele det planlagte beiteareal vil behøves for å kunne opprettholde beitetilbudet. En lang beitesesong med god gjenvekst gir høg avling av god kvalitet og en kan forvente avlinger tilsvarende 500-700 fôrenheter per dekar.

Høstrug og raigras

Tilgang på skifter med eldre eng og skifter med vårsådd høstrug og raigras vil kunne gi en lang og stabil beitesesong. Høstrug som sås på våren sammen med raigras vil ved god etablering være beiteklart fem til sju uker etter såing. Det anbefales en såmengde på ni-ti kilo høstrug og to-tre kilo raigras per dekar for å oppnå ønska antall planter per kvadratmeter. Tre tonn nedmolda husdyrgjødsel per dekar er tilstrekkelig gjødsling om eldre eng er forkultur. Ved for store mengder husdyrmøkk kan det bli uønsket høge kaliumverdier i rugbeite. For å kunne starte beitesesongen ekstra tidlig må en ha tilgang til eldre eng eller kulturbeiter i nærheten av fjøset, og kyrne bør slippes på disse skiftene så fort graset er 10-12 cm langt. Etter etablering vil skiftene med rug og raigras ha meget rask gjenvekst. Det er viktig å med tilstrekkelig beitepress og beitepussing for å unngå at rugen skyter etter et par avbeitinger. Greier man å holde rugen i sjakk vil en i mange tilfeller ha god beitekvalitet fram til midten av september med et stadig større innslag av raigras utover beitesesongen. Det vil være økt behov for gjødsling når raigraset tar over for rugen på ettersommeren. Det er anbefalt én kilo nitrogen per dekar og uke fordelt på to til fire overgjødslinger for å opprettholde gjenveksten. Ved tørke bør vanning av intensive beitearealer prioriteres fremfor mer ekstensive arealer.

Innefôring med ferskt gras

I Danmark har det i lengre tid vært lave priser og overproduksjon av mjølk samtidig som at fôrvareprisene har økt. Redningen for mange har vært å stadig bli bedre på å redusere prisen på fôret. Dette har ført til at bruken av direktehøsta gras har fått en ny vår. Fôring med ferskt gras tilbyr kyrne samme gode ernæringsmessige kvalitet som ved beiting, men gjør det samtidig mulig å ta i bruk arealer som ligger lenger fra fjøset. Dette gir også mulighet til å høste ferskt gras i de dagene det er for vått for at kyrne skal kunne gå på beite. Ferskt gras inneholder mer høgverdig protein enn ensilert gras og gjør at en kan redusere innholdet av innkjøpt protein i fôrrasjonen.

Høyt dekningsbidrag

Et dansk forsøk utført i 2019 av Seges ved Århus universitet har funnet at fôring med direktehøsta gras gir et høgere dekningsbidrag per liter mjølk enn ved bruk av ensilert fôr. Direktehøsting av gras skjer på et tidligere utviklingstidspunkt enn ved ensilering, noe som gjør at en høster 5-10 prosent lavere total avling i løpet av sesongen. Dette oppveies imidlertid av at tapet ved grashøsting senkes fra 20 prosent ved ensilering til fire prosent ved direkte høsting. Avhengig av høstingsforhold vil direktehøsting kunne gi større kjøreskader enn tradisjonell høsting på grunn av hyppigere høsting og mindre skårbredde på utstyret. Dette kommer imidlertid veldig an på størrelsen på maskinene som benyttes og værforholdene ved høsting.

Produksjonsresultatene fra forsøket viser at en kan oppnå samme mjølkeproduksjon med fôring av friskt gras som ved bruk av ensilert fôr med samme fordøyelig. Økonomien med innefôring av direktehøsta gras avhenger derfor av differansen mellom pris på ensilert fôr og direktehøsta fôr. Korrigert for arbeidsforbruk har det danske forsøket kommet ut med en høstekostnad for direktehøsta fôr på 1,10 kroner per fôrenhet sammenligna med 1,54 kroner per fôrenhet for ensilert gras. Med en mye høgere pris per produsert enhet grovfôr i Norge enn i Danmark, bl.a. på grunn av økt bruk av plast og transport, ville det vært meget interessant med et lignende forsøk i Norge. Det er uten tvil penger å spare ved å fôre med direktehøsta gras, men hvor mye vil avhenge av hvor godt en greier å utnytte fordelen i løpet av sommerhalvåret.

Grønne enger: Ingen høstemetode er rimeligere enn å la kua høste graset selv.