0

Okse

De fleste okser skal fôres opp til slakt, mens noen få individer blir valgt ut til avlsdyr. En slakteokse bør fôres for å utnytte sitt tilvekstpotensiale best mulig tilpasset ressursene på gården. En stor andel av rasjonen er grovfôr, og både ernæringsmessig og hygienisk kvalitet virker inn på resultatet. Oksen responderer svært godt på tidlig slått grovfôr som gir god dekning på energi og protein, men trenger som regel et kraftfôr i tillegg for utnytte tilvekstpotensialet fult ut, og for å dekke mineraler og vitaminer. Formel Biff serien har kraftfôr som passer til ulike tilvekstmål og grovfôrkvaliteter.

Veien fra kalv til slaktemoden okse er lang – og dyrets behov endrer seg underveis. En ung okse har et høgt behov for tilgang på proteiner for god tilvekst, og har samtidig mindre vomm og lavere fôropptak enn en større okse. Med Formel Kalv Intensiv har et høgt innhold av proteiner og fiber, slik at ernæringsmessig behov ivaretas og sikrer et godt vommiljø. Passer godt til okser fra 100-300 kg levende vekt.

Et godt vommiljø er en forutsetning for god utnyttelse av fôret og god tilvekst. En balansert rasjon bør inneholde nok fiber og protein, passe mengde lett fordøyelige karbohydrater som stivelse og sukker, og dekke dyras behov for mineraler og vitaminer. En ubalansert rasjon kan gi utfordringer som vomacidose, redusert tilvekst, nedsatt helse og produksjon. Følg med på dyras utvikling på tilvekst og adferd for å vurdere når det er behov for endringer.

Grovfôret kan variere mye i kvalitet – et tidlig slått grovfôr kan gi en svært god tilvekst selv med lave kraftfôrmengder. Formel Biff Kompakt er høg på energi, mineraler og vitaminer, og passer godt når kraftfôrnivået er lavt. Ved et seinere slått grovfôr eller ønske om høg tilvekst øker kraftfôrbehovet. Formel Biff passer godt til rasjoner på 3-6 kg kraftfôr med et velbalansert forhold mellom stivelse og fiber. Med et seint slått grovfôr eller forhold som tilsier kraftfôrmengder over 6 kg vil Formel Biff Intensiv passe godt. Kraftfôret er fiberrikt for et godt vommiljø selv med høgere kraftfôrmengder. Ved ny sesong eller grovfôrbytte kan det være nødvendig å justere kraftfôrmengde eller sort.

Ønsket tilvekst

Tilveksten på en okse kan variere mye. Kjøttferasene har et høgt tilvekstpotensiale, og det er variasjoner både mellom rasene og innenfor hver rase. Fôring er en av faktorene som påvirker mest tilveksten på dyret. Valg av kraftfôr har stor innvirkning på om oksen når ønsket vekt og alder før slakt. Utviklingen fra kalv til okse tar tid – og det er utfordrene å vurdere tilveksten fra dag til dag. Følges tilveksten opp med veiing eller måling og rasjonen justeres etter behov er sjansen for å treffe målet større.

Når kvaliteten på grovfôret er kjent kan vi beregne forventet tilvekst, og justere tildelingen av kraftfôret for å treffe ønsket tilvekst. Kraftfôret bør fordeles slik at oksen får maksimalt 2 kg pr tildeling for å sikre et godt vom-miljø.

Er tilveksten for lav kan det være for lav energi, ubalanse i rasjonen eller mangel på enkelte næringsstoffer som er årsaken. En fôrprøve og gjennomgang av rasjonen gir svar på om oksen får tilstrekkelig dekning, eller om det er behov for justeringer. Ubalanse i vom –for eksempel ved for sterk fôring med stivelse – kan gi blaut møkk (diare) og dårlig utnyttelse av rasjonen. Nedsatt fôropptak på grunn av sur vom eller nedsatt grovfôrkvalitet kan også bremse tilveksten.

Fett-trekk

Når oksen er slaktemoden øker fettavleiring og risikoen for fett-trekk på slakteoppgjøret øker. Det er variasjon mellom kjøttferasene når de blir slaktemodne. Lette raser som Hereford og Aberdeen Angus vil med intensiv fôring vil nå slaktemoden på en lavere alder enn tunge raser som Charolais og Limousin. Kominasjonsraser som NRF er i en mellomklasse. Generelt øker risiko for fett trekk med økt intensivitet i fôringa, og er et signal på at dyret er slaktet for seint sett i forhold til fôringa. Det kan være at grovfôret har vært bedre enn forventet eller kraftfôrnivået for høyt i forhold til planlagt slaktesalder. Okser som nærmer seg slaktemodenhet bør følges opp og vurderes i forhold til fettavleiring og meldes på slakt til riktig tid. Dersom det ikke er mulig å sende når dyret er slaktemoden kan det vurderes å redusere intensiteten i fôrrasjonen for å bremse fettutviklingen. En besetning med for høgt fett-trekk på mange dyr bør vurdere om det skal gjøres endring i forhold til fôring eller slaktetidspunkt.

Blaut møkk

Vurdering av konsistens på møkka forteller mye om rasjonen. En rasjon rik på fiber og med lite lett fordøyelige karbohydrater vil gi fast møkk, mens blaut møkk kan være et signal om høg andel lett fordøyelige karbohydrater eller lite fiber i rasjonen. Konsistensen på møkka varierer med intensiteten i rasjonen.

  • Høg andel kraftfôr gir blautere møkk enn lave rasjoner.
  • Er det redusert tilgang på grovfôr eller kvaliteten på grovfôret er redusert kan konsistensen på møkk påvirkes, selv med moderate kraftfôrmengder.
  • Kraftfôret bør tildeles i mindre rasjoner slik at hvert måltid ikke går ut over vommiljøet. For store rasjoner fører til fall i pH i vom og kan gi sur vom.
  • Ved bruk av fullfôr kan sortering gjøre at dyra leiter etter kraftfôret som ikke er godt nok blandet i miksen, og dermed tar opp mer enn beregnet. Dette kan føre til blaut møkk hos noen individer og lavere tilvekst hos andre individer.

Blaut møkk kan føre til skittrekk på slakteoppgjøret. Du kan gjøre noen tiltak for å unngå trekk:

  • Gi dyra en balansert rasjon med godt grovfôr og godt grovfôropptak. Les mer om grovfôr her ( linkes til generell grovfôrside)
  • Sørg for god ventilasjon i fjøset – et fuktig miljø gjør at møkka fester seg lettere på dyra
  • Klipp dyra ved innsett – møkka fester seg lettere på lang pels
  • Sørg for reine liggearealer. Skrap jevnlig, bruk strø på liggearealer

Redusert fôropptak

Oksens fôropptak vil øke etter hvert som den vokser, og det kan være vanskelig å vurdere en reduksjon i fôropptaket. Flere produksjonsrelaterte sjukdommer kan føre til vraking av fôr, og skal følges opp straks. Redusert grovfôropptak kan være et signal om redusert kvalitet på grovfôret eller en ubalansert rasjon. En gjennomgang av rutiner i drifta som for eksempel fôring og grovfôrproduksjon kan avdekke muligheter for forbedringer. Ta gjerne kontakt med din lokale salgskonsulent på kraftfôr for en gjennomgang

Kviger til slakt

Kviger til slakt er en viktig ressurs i ammekuproduksjonen. Fôringa påvirker hvordan kviga utvikler seg og når den er slaktemoden, og vi må forvente en lavere vekt og klasse for kviga enn for oksen. Intensiv fôring av kviger gir tidlig kjønnsmodne dyr og økt risiko for fettavleiring, spesielt på de lette rasene. Moderat styrke på fôringa gir kviga tid til å vokse før fettavleiring øker. Strategi for kviger bør tilpasses den enkelte gård ut fra tilgjengelig plass, tilgang på dyr og grovfôr.

I vårt temaark (link til temaark – ikke publisert enda)kan du lese mer om anbefalt tilvekst og oppfølging av kviger til slakt.

Forplan 1130x327.png

Kvige til påsett

Rekruttering av mordyr i besetningen legger grunnlaget for den framtidige produksjonen. Med en god start for kalven, og riktig fôring gir friske og produktive dyr både til mjølke og ammekubesetninger. Fôring av kviger kan deles inn i flere perioder; kalv, før paring/inseminering og drektige kviger. I perioden før paring/inseminering er tilvekstpotensialet størst. Fôringsintensiteten bør tilpasses for å oppnå 55-60% av forventet voksenvekt ved paring/inseminering. Styrket på fôringa vil påvirke når kviga er klar for paring/inseminering, og tilveksten bør følges opp underveis.

Ei drektig kvige vil ha en lavere tilvekst og et høgere grovfôropptak. Overstiger rasjonen dyret behov for vedlikehold vekst og fosterutvikling vil holdet øke. Ei feit kvige er mer utsatt for kalvingsproblemer, som igjen øker risikoen for kalvedødelighet. Når kviga får moderat til lite Formel kraftfôr er det nødvendig å supplere rasjonen med Pluss tilskuddsfôr.

Les mer om kvigefôring i ammekubesetninger her ( link til temaark – skal oppdateres)
Les mer om kvigefôring i mjølkekubesetninger her ( link til temaark – skal oppdateres)

Energibehov og grovforopptak hos kviga.JPG

Kraftfôr til okse/kvige

Kraftfôr Produkt Mengde
Okser 100-300 kg

Formel Kalv Intensiv

Etter behov eller i fri tilgang

Okse, middels slått grovfôr

Formel Biff

3-6 kg avhengig av grovfôrkvalitet

Okse, intensiv oppfôring eller seint slått grovfôr

Formel Biff Intensiv

Over 6 kg avhengig av grovfôrkvalitet

Kvige til påsett eller slakt

Formel Biff Kompakt

Formel Biff

Formel Biff Intensiv

Pluss Storfe

1-3 kg avhengig av grovfôrkvalitet og kraftfôrtype. Husk tilskuddsfôr når kraftfôr ikke dekker behovet

 

Legg til snarvei på hjemskjerm?