11.10.2022 | Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri

De senere årene har andelen norsk korn i matmelet ligget på mellom 50 og 60 prosent.  Det er ennå for tidlig å konkludere helt, men vi kan skimte en ny rekord! Norskandelen i matmelet kan i år komme opp mot hele 80 prosent. Bonden kan være stolt. Vi i Felleskjøpet Agri er stolte på bondens vegne.

Tidligere i år var Felleskjøpet pådriver for økt norsk matkorndyrking, som følge av krigen i Ukraina. Vi firedoblet proteintillegget for fôrkorn av hvete, og reduserte dermed risikoen for bonden som satset på mathvete. Faglagene, myndighetene og jordbruksavtalen dro i samme positive retning.

Vi mener Norge har et etisk og moralsk ansvar for å dyrke så mye vi kan, slik at vi ikke er med på å presse opp prisene og redusere tilgjengeligheten for de som har mindre å rutte med enn oss. Den beste beredskapen er en høyest mulig norsk matkornproduksjon.

Med kornhøsten vi nå er ferd med å legge bak oss, kan vi konkludere med at den norske bonden både ble med på satsingen og fikk gode avlinger. Akkurat i år, da vi trengte det mest, er det ekstra hyggelig å feire at dyktige og risikovillige gårdbrukere fikk avkastning etter å ha tatt risiko ved å trosse høye mineralgjødselpriser og utfordre det uforutsigbare været.  

Mat- og fôrkorn

Den norske kornavlingen på cirka 1,3 millioner tonn utgjør cirka en halv promille av verdens totale kornavling på 2500 millioner tonn per år. På verdensbasis er hvete, ris og mais de viktigste kornartene. I Norge dyrker vi i hovedsak bygg, hvete, havre og rug. I en stor målestokk er vi små, men den norske avlinga er selvsagt avgjørende for vårt lille land. Det gir oss brød på bordet – og den gir dyra mat i form av kraftfôr. Alt korn kan i utgangspunktet brukes til mat til mennesker, men for å tilpasse produksjonen best mulig til det norske markedet, er det satt noen kriterier for de mest egnede kvalitetene som vi kaller matkorn.

Anne Jødahl Skuterud er styreleder i Felleskjøpet Agri.

Matkorn er en mer spennende råvare enn du kanskje visste. Ulike kornsorter har ulike egenskaper – og veldig forskjellige navn. Hvetemelet og bakingen blir ulik om kornsorten heter Bjarne, Caress eller Betong. Brødet kan bli flatt eller få store huller om melet ikke har riktig sammensetning. De ulike typene mel du har i skapet er derfor en blanding av ganske mange kornsorter. Slik får du luftige hveteboller, saftige grovbrød eller pizza med tynn bunn.

I en våt høst kan spiringsprosessen begynne mens kornet fremdeles er på akset. Hveten blir da dårlig egnet til baking, men kan helt fint brukes til fôr til for eksempel kylling og gris. I høst har det heldigvis vært gode innhøstingsforhold og kornet holder jevnt over god kvalitet. I år er vi derfor i den heldige situasjonen at vi har god tilgang på hvete til mat.

Vi har registrert meninger som finner det urimelig at noe av hveten brukes til fôrkorn. En avgjørende del av landbrukets verdikjede er selvsagt at dyra også får mat. Kraftfôret dyra spiser er satt sammen etter en rekke forskjellige resepter, basert på lang forskning og utvikling. Korn er en sentral ingrediens, og fôrhvete er en ypperlig, kortreist råvare. Slik får vi den beste melka på bordet, de beste egga på brødskiva og perfekt ribbe til jul.

Regulering og håndtering

Felleskjøpets 42 kornmottak har hatt en særdeles travel høst. Våre dyktige medarbeidere håndterte i løpet av fem uker et volum som tilsvarer skuronnleveransen i et normalår. Mottaket av matkorn er langt høyere enn fjoråret. Ved flere mottak var tilkomsten på matkorn så høy at vi måtte lagre deler av fôrkornet utendørs i en begrenset periode.

Felleskjøpet Agri er markedsregulator for korn. Et oppdrag vi utfører på vegne av norske kornbønder, og som er solid forankret i landbrukspolitikken. Ordningen med markedsregulering reduserer risikoen for den enkelte bonde ved at hver og en får solgt sin vare, ikke bare de som «kommer først til mølla». Bonden får også betalt for matkornet, selv om noe av det likevel blir benyttet til dyrefôr. Alle kornbønder betaler inn en «forsikringspremie» til en felles kasse. Det er ikke den enkelte bonde som bærer all risiko hvis det blir litt mye av noen slag korn, noe som ofte varier med været fra sesong til sesong.

I november kommer den neste prognosen fra Felleskjøpets markedsregulering av korn. Da får vi bedre grep om hva kornkjøperne faktisk får  inn av volumer i ulike klasser etter årets høst, og det kan sies mer konkret om egenskapene ved årets kornavling.

Som landets største kornkjøper sender vi en stor takk til alle landets bønder, og denne gangen spesielt til kornbonden. I år har du vært med på å skape en historisk høy andel norsk korn – både til mennesker og husdyr.